Tekst og lyd #7

whyWHY?
Golden Tickets EP
Joyful Noise, 2013

Siden en gang på slutten av 2000-tallet har jeg digga folk-hop bandet Why?. Mye av grunnen er at tekstene til stadighet overrasker og gleder. Jeg kan vel ikke anbefale alle platene like helhjertet, men alt i alt tåler man mye for god tekstskriving.

I sammenheng med plata Mumps etc. fra 2012 fant brødrene Yoni og Joshia Wolf, som utgjør kjernen i bandet, ut at de skulle overraske noen av sine mest trofaste fans ved å lage låter om dem. De tok noen navn fra lista over folk som besøkte nettsidene deres mest, og stalka dem på sosiale medier, samla alt av info og laga låtene.

Fortsett å lese «Tekst og lyd #7»

Boka er ALLTID bedre enn filmen, og skribentene er ALLTID mer spennende enn skuespillerne

imagesizer.jpgDet sies, det vil si at jeg har blitt fortalt av menn og kvinner som er kvikkere enn meg, at filmmanuset er den minst litterære sjangeren. Dette er ikke en nedvurdering av sjangeren, men heller en konstatering av hvordan filmmediet bruker et “øye” for å gjøre mange av de grepene som vi som skriver ta næring av å bruke. Leser man et filmmanus, må man se for seg handlingen gjennom en linse. Dette er tross alt poenget.

Men så er det nå en gang slik at dette også er en litterær sjanger, uansett hvor litterær den er, eller hvordan vi definerer litteratur, og de senere årene er det vanskelig å overdrive betydningen av tvserier i det arbeidet vi driver med.

Det kan være lett å glemme at bak alle disse seriene sitter et team av skribenter. Jeg kan ikke kommer på noen innenfor tv/film som skriver alene. Selv om manus krediteres til en person, står det vanligvis et slags team bak. Podcasten Nerdist Writer Panel går inn gjennom dørene til de dårlig ventilerte, frustrasjonsfylte og kaffedrevne arbeidsrommene hvor manus skrives. Ben Blacker snakker med alt fra folka bak Sesame Street til Breaking Bad.

Fortsett å lese «Boka er ALLTID bedre enn filmen, og skribentene er ALLTID mer spennende enn skuespillerne»

Det uhjemlige på radio

Night ValeDet går en tynn semantisk linje mellom det skremmende og det vakre. Den linjen er dekket av glassmaneter. 
Velkommen til Night Vale
– Cecil

Jeg har aldri møtt et menneske som ikke liker hørespill. Om et slikt menneske noen gang har passert gjennom livet mitt, har vedkommende i hvert fall ikke gitt det til kjenne. Jeg tror vi i Norge er heldige med hørespillene våre, og om du ikke vet hvem det er, er jeg sikker på at du kjenner stemmen til Nils Nordberg. Krimsjangeren er nok den mest dominerende radioteatervarianten i Norge, men vi har også noen klassiske innspillinger som må plasseres innenfor spenningssjangeren. Nå er det slik at før i tiden kunne man dette med lengre føljetonger i radiostil, men de siste tyve årene har ikke disse vært fremtrendene. Likevel går jeg ut i fra at jeg ikke er alene om å sette pris på radio i podcastform. Om det er snakk om “snakkeradio” eller dokumentarer. Tidligere har jeg anbefalt slike amerikanske snakkeradioprogrammer, og mer skal komme. Men denne gangen vil jeg informere om en pågående radioteaterserie som, om dere ikke ennå har hørt den, bør bli fast inventar på iPoden.

Fortsett å lese «Det uhjemlige på radio»

Tekst og lyd #6

Trodde du kanskje at historie og litteratur var trøtte greier?

foxDet hender man kommer over saker og ting på internett som ikke så lett lar seg forklare. Med dette mener jeg ikke ulike bilder eller ytringer som får en til å sukke og akke seg, men kulturprodukter som av uforklarlige grunner klarer å formulere noe en selv føler, uten at man er i stand til å skape noe lignende. For første gang i anbefalingsspalten skal jeg vise til en tegneserie.

Fortsett å lese «Tekst og lyd #6»

Tekst og lyd #5

Hvis du tenker at Paris Review har den posisjonen i USA som Vinduet har her hjemme, så vil N+1 tilsvare Vagant. Mindre tilgjengelig og relativt uredd når det kommer til å være selvrefererende. Faktisk ble N+1 i sin tid laga som en reaksjon på klimaet i litteraturkritikken i USA.

Siden 2004 har N+1 sparka både mot Paris Review og mot McSweenys i et forsøk på å posisjonere seg som det ledene i den amerikanske tidsskriftverdenen. Det sterke fokuset på teori og politikk og vennligsinnet elitisme kan også finnes i valget av navn: «N+1» er oppkalt etter en languagepoetisk formstrategi hvor man bytter ut hvert subjektiv (noun) i teksten med det neste eller forrige i ordboka. N+1 er også en formel for systemfunksjon i fall en komponent i en datamaskin skulle feile, eller noe sånn (her imøteser redaksjonen en forklaring fra noen som er kyndige på dette området). Uansett, som dere kan se er dette et velvalgt magasinnavn som i seg selv legger opp til ulike lesninger.

Fortsett å lese «Tekst og lyd #5»

Tekst og lyd #4

De fleste av oss bruker mye tid på internett. Det er ikke dumt i seg selv, men er du som meg kan du fort føle at du kaster bort tiden din ved å lese nettaviser eller følge tråder på Reddit og Buzzfeed. Derfor har jeg her tenkt å bidra med et alternativ som vil få prokrastineringen din til å fortone seg så meget mer nytting og innholdsrik.

Tekst og lyd #4 dreier seg om en nettside du kan fortape deg i med god samvittighet.

En litteraturblogg som ikke alltid handler om litteratur.

Fortsett å lese «Tekst og lyd #4»

Tekst og lyd #3

Da jeg begynte denne spalten for et par uker siden lovet jeg at vi med tid og stunder skulle komme til poetene fra Balkan. Jeg trodde ikke at vi ville befinne oss i deres midte så hurtig som tredje utgave! I denne anbefalingen er jeg skråsikker på at jeg sparker inn åpne dører, men om så skulle være tilfellet, at du ikke har besøkt denne nettsiden, er jeg truende til å sende med melding hjem for dårlig orden. Hver gang jeg snakker med noen utenfor Norges grenser om noe poesirelatert, dreier samtalen på et eller annet tidspunkt over på denne siden. Her finner du nemlig det beste utvalget (på nett) av poesi fra hele verden på et sted. Jeg kan ikke bekrefte at alle gjendiktningene er like skarpe, og vi må her ta høyde for at utvalget ikke er representativt for det aktuelle landets poetiske flora (noe vi kan dedusere ut fra det norske utvalget), men man skal lete lenge for å finne en nettside som dekker mer enn hva denne siden gjør.

Fortsett å lese «Tekst og lyd #3»

Tekst og lyd #2

Det er masse litteraturpodcaster om dagen, og det er bra, men personlig kan jeg bli litt sliten av forfatterintervjuer og boksirkeltype diskusjoner om motivasjon og dybde hos karakterer i romaner jeg ikke kommer til å lese. Derimot har jeg ikke noe imot dyptpløyende diskusjoner om poesi!

Dette å klare å prate om poesi, på lufta, uten at det blir kjedelig og pretensiøst er neimen ikke lett. Det vet alle som har deltatt, lyttet til eller blitt anmeldt på et studentradioprogram. Derfor er det ganske overraskende at dagens anbefaling klarer å holde tempoet oppe i sendinger på rundt en halvtime, uten musikk eller for åpenbar redigering.

Igjen skal vi til den amerikanske østkysten. Om du ikke har hørt det, har du noe å glede deg til.

Fortsett å lese «Tekst og lyd #2»

Tekst og lyd #1

Det kan hende at jeg prøver å bryte allerede pløyd mark her, men jeg føler likevel (for å sitere Wam og Vennerød) at om dette når ut til én av dere, skal jeg være fornøyd.

Ute på nettet finnes det mye for folk som er interessert i bøker. Det vil ikke dermed si at de gode sidene alltid er like lett å finne. De tradisjonelle forlagssidene har som kjent i oppgave å mele sin egen kake, så er du på jakt etter oppdatert kritikk og nyheter, må du litt lenger inn i bakeriet.

Derfor har jeg tenkt å lage liste over nettsteder og podcaster jeg setter pris på. Dere vil trolig merke at mange av disse kommer til å være amerikanske, britiske eller kanadiske, men ikke fortvil – for dere som er megainteressert i poesi fra Balkan eller noveller fra Indonesia: vi kommer dit etter hvert!

Først ut er et magasin og et nettsted enhver litteraturinteressert person bør sjekke innom en gang i blant. Har du for eksempel lurt på hvor Morgenbladet får mange av de små notisene sine fra? Vel, Beijing Trondheim avslører hemmeligheten. Kom dem i forkjøpet og fnys av hvor langt etter de henger! Fortell vennene dine litteraturnyheter før de kommer i avishylla! Les The Paris Review!

Fortsett å lese «Tekst og lyd #1»