Tidligere i høst fikk forlaget besøk av skrivelinja på Nansenskolen – på ekskursjon til Trondheim for å bevitne et av litteraturnorges mest spennende nye tiltak i emning. Eller noe sånt. Vi fikk ikke helt tak i detaljene. Men vi rakk å gi de skrivelystne talentene et lite innblikk i hverdagslivet hos oss i småforlagsbransjen, hvor fjordutsikt, grillpølser og omgang med spirituosa i mild opposisjon til alkoholloven inngår som sentrale bestanddeler. Men hvordan fortoner egentlig hverdagen seg for de ferske Nansenstudentene? Vi sendte noen spørsmål tilbake til Ingvild Hegge Eriksen, Frida Birkeland, Maria Skaranger og Maren Berg Dybvik.
– Dere har noen måneders fartstid på Nansen nå. Hvordan har det vært?
IHE: Veldig intenst, ekstremt sosialt, lærerikt og givende.
FB: Det har vært supert. Lært masse nyttig, og gleder meg til å lære enda mer.
MS: Fint, men litt mange folk og litt mye å gjøre. Får ikke like mye tid til å skrive som jeg trodde.
MBD: Det har vært veldig lærerikt på mange måter. Veldig mye mer enn jeg forventa.
– Hvorfor søkte dere Nansenskolen?
IHE: Virket som den skilte seg ut litt i forhold til de andre folkehøgskolene, med litt mer seriøst og akademisk innhold. Jeg visste om flere forfattere som har gått her, og ville rett og slett bruke et år på å skrive.
FB: For å bli bedre til å skrive, lære mer om det, og hva som skal til. Leste om stedet og syntes det hørtes ut som et sted som passet meg.
MS: Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre, likte å skrive men ville ikke til Skrivekunstakademiet i Bergen eller Forfatterstudiet i Bø. Egentlig ville jeg til Italia et år, men hadde ikke råd.
MBD: Jeg ville bare bruke et år på å skrive. Ikke visste jeg at man lærer så mye interessant og blir med på så mye annet gøy at man egentlig ikke får tid til å lese engang.
– Har noe overrasket dere? Vært som forventet?
IHE: Jeg prøvde å ikke ha så mange forventninger, men er positivt overrasket over at jeg liker alle menneskene, til tross for at alle er så forskjellige. Overrasket over hvor gøy det er å være så sosial, og veldig overrasket over de fantastiske tilbakemeldingene jeg har fått på tekstene mine.
FB: Jeg visste veldig lite på forhånd, så jeg hadde ikke så mange forventninger til verken det ene eller det andre. Kan vel si at det har gått over all forventning!
MS: Lillehammer er sinnssykt fint!
MBD: Det har vært veldig travelt. Utrolig mange rare og fine folk å bli kjent med, alt for mye kaffe/te og mat, og alt for få timer i døgnet.
– Hvordan er planene for året fremover, noe dere gleder dere spesielt til?
IHE: Gleder meg enormt til bokuka – masse forfattere jeg skal prate med! Og det blir dessuten gøy å dra på klassetur til Oslo eller Berlin, besøke ulike forlag, prate med redaktører og knytte nettverk.
FB: Gleder meg til bokuke og litteraturfestival.
MS: Jeg gleder meg til snø og til Trude Marstein som gjestelærer.
MBD: Det blir spennende å følge hverandres skriveprosess og bli bedre kjent med oss selv og andre. Jeg gleder meg også til snøen kommer og alle går rundt i superundertøy. Og så gleder jeg meg hver dag til å stå opp og spise frokost – det er jo et godt tegn.
– Hva er det viktigste dere har lært så langt?
IHE: Å ikke være selvkritisk! Jeg har tross alt kommet inn på skrivekunstlinja, så jeg vet jo at jeg alt kan å skrive. Dessuten er det viktig å ikke tenke så mye, men bare skrive, så kan man heller stryke etterpå.
FB: Har lært at det er greit å legge fram tekstene sine!
MS: Å børste kritikeren vekk fra skulderen, å tørre å levere en tekst fra seg.
MBD: Jeg har lært at jeg må huske å ikke overbooke meg, det er lett å miste seg selv og glemme hvorfor man startet på skolen.
– Til slutt, det evige spørsmålet: Er det egentlig mulig å utdanne seg til å bli forfatter?
IHE: Jeg tror ingen bare kan ta en utdanning og vips er du forfatter. Det krever mye mer enn bare en bachelorgrad, for eksempel. Men på en annen side er det gunstig med utdanning i bunn, da har man på en måte et skjelett å putte kjøtt på.
FB: …er det det?
MS: Nei. Du må vel bare bli en del av forfattermiljøet? Jeg mener at man ikke bare kan bli forfatter å gå på skriveskole (kanskje med unntak av Litterär Gestaltning i Göteborg, hehe)
MBD: Jeg tror livserfaring er mer verdifullt, men det er utrolig givende å møte andre folk som skriver.
(Takk til Maren Berg Dybvik for bilder)