Det er det kule med poesi

1396215096313For en uke siden lanserte vi to utgivelser, og en av disse var en plakat med gjendiktninger av Leah Umansky sine Game of Thrones-dikt. I sammenheng med utgivelsen gjorde vi et lite intervju med poeten for å prøve å nærme oss motivasjonen for valg av tema.

– Hvordan vil du beskrive din egen poesi? Hva har påvirket deg, nåtidig og historisk?
– Jeg vil beskrive poesien min som koblet til det språklige og lydlige. På mange måter spiller jeg på ord og det lyriske i poesien. Det er mange jeg er påvirket av: Sylvia Plath, Anne Sexton, Sharon Olds, Matthea Harvey, og i senere tid har jeg lest poeter som T.S. Eliot og John Berryman. Historisk må jeg vel si den anglo-saksiske, arthurianske diktningen og prosaen, dette var blant favorittene mine da jeg var tenåring.

– De diktene vi oversatte kan leses som fan fiction, hvilket forhold har du til denne sjangeren?
– Jo, det er vel “fan fiction”, noe jeg synes er litt underlig, folk her i New York har drevet og kalt meg en “pop culture poet”. Jeg skulle gjerne ha sagt at jeg aldri mente å skrive om tv-serier, men jeg vet ikke om det er sant. Nå som jeg tenker på det, var et av de første diktene jeg skrev for den første diktsamlinga mi, “What Literature Teaches Us About Love” i Domestic Uncertainties, basert på Emily Brontes Wuthering Heights. Så det var vel den første teksten med “fan fiction” som jeg skrev. Jeg blir påvirket av ting jeg liker godt: tv, gode bøker og gode karakterer. Jeg er veldig lidenskapelig, og det synes jeg man ser i diktene mine. Jeg elsker å føle en kobling – uansett sjanger – til karakterene som jeg identifiserer meg med. Det skrives mye bra for tv.

Først var jeg skeptisk til å se på Game of Thrones, og jeg ventet til slutten av den første sesongen. Da jeg først begynte å se, satt jeg og tok notater på telefonen min, og det første notatet var: “I want to be a stark”. Det er derfra “Eg vil vere stark(isk)” kommer fra. Ned Stark var en av favorittkarakterene mine.

–  Valget av ordlyd i diktene dine peker mot et slags forhold til modernistisk diktning. Føler du at det er en tematisk kobling, er det derfor du siterer Eliot?
– Jeg tror det er en kobling til modernismen. Eliot ble plutselig en favoritt. Han bruker så flotte verb og subjekter, og det henter jeg fra. Eliot har også vært en viktig innflytelse for mange av mine nåtidige favoritter, for eksempel Jeanette Winterson, som har betydd mye for meg. Hun skriver veldig lyrisk og bruker mye gjentagelser i prosaen sin. Jeg gjør det samme, og jeg tror at selv når jeg skriver om Game of Thrones, som er delvis fantasy, delvis middelaldersk, skriver jeg også på mange måter om hverdagen i det tjueførste århundre. Det kommer spesielt til syne i “Khaleesi seier”, hvor det lyriske jeget hyller Khaleesi. Den teksten er skrevet med blikket til en nåtidig kvinne.

– Chapboka “Don Dreams and I Dream” handler også om en tv-serie. Hvis du skulle velge en ny serie å skrive om, hva skulle det være? Noe mellom fantasy og New York på 60-tallet?
– Som jeg sa tenkte jeg aldri å skrive om serier. Jeg ser ikke så mye på tv. Det er 4-5 programmer jeg følger slavisk, og andre jeg ser nå og da. Jeg har skrevet et par dikt om American Horror Story (her er et av dem som er publisert på Poetry Crush om “Fiona and the Axeman” i Coven, tredje sesongen). Jeg skulle gjerne ha skrevet flere av dem, men da måtte jeg ha sett serien på nytt. Det er mye å ta av. En som kjøpte chapboka på nett sa jeg burde se på Fargo. Det kan det hende jeg gjør. Jeg elsker Downtown Abbey, men å skrive om det virker ikke like spennende som å skrive om Mad Men eller Game of Thrones. Men man vet jo aldri.

– I to av diktene, “Khaleesi seier” og “Eg vil vere stark(isk)” virker du å ytre et ønske om å være en del av fiksjonen, det er en kraftig sympati med karakterene i de diktene. Er det et underliggende element av virkelighetsflukt i disse diktene?
– Jeg er ikke så sikker på det med virkelighetsflukt, men definitivt et ønske av et slag. Jeg skulle ønske folk kunne være modigere og mer autentiske. Ned og Khaleesi holder på sitt, de er ikke lett å overkjøre.

I “Eg vil vere stark(isk)” er det en slags desperasjon, men jeg tror det først og fremst handler om å snakke til menneskeheten. Ned Stark bare gikk inn på meg, han var innforståelsen av hva en mann burde være. Jeg satte pris på lojaliteten og ekteføltheten hans. Det vil jeg se i den virkelige verden.

I “Khaleesi seier” er det et tykt lag med sympati, men også ærefrykt. Samtidig som jeg føler for Khaleesi, vil jeg også være som henne. Jeg vil at andre kvinner også skal være som henne. Hun er på mange måter sin egen heltinne, og det er noe jeg prøver å øve meg opp til selv. Så, jeg vil ikke si virkelighetsflukt. Jeg mener at disse diktene kan leses som en kilde til å gå i seg selv, og finne ut hvordan man ønsker å være.

– Hva tenker du om all oppmerksomheten diktene har fått? Tror du at du har truffet en nerve hos folk?
– Jeg kunne ikke vært mer fornøyd! Har jeg truffet en nerve altså? Det er godt å høre, i så fall vil jeg gjøre mer av det.

Ok, men disse såkalte popkulturelle diktene mine er ikke for alle, og det er helt greit. Ingen er for alle, men poesi kan funke sånn om folk bare er åpne.

Det jeg liker med de Game of Thrones-diktene, er at de har trått over en grense. De har nådd folk som ikke vanligvis er poesilesere, folk som er redde for poesi, eller folk som generelt ikke leser så mye. Jeg har blitt glad hver gang noen har tweeta noe til meg, reposta noe på forfattersida mi på Facebook eller sendt meg en mail.

Hvis det å skrive om disse karakterene har fått flere til å lese dikt, så er det fantastisk! Folk har til og med skrevet til meg og sagt at de bruker tekstene mine i undervisninga, og som videregåendelærer synes jeg det er glimrende.

Jeg vet at når jeg viser elevene mine disse diktene blir de skikkelig entusiastiske! Ofte er det elever som spør “kan jeg skrive sånn om tv?” og da svarer jeg at “det er det kule med poesi, du kan absolutt alt”.

– Helt til slutt: jeg liker serien Vikings godt, ser du på den? Kan det være at det kommer Vikings-dikt?
– Åh, den serien har jeg ikke hørt om. Send meg en link så får vi se. Vikingene er spennende. Historien, mytologien og sagaene, alt det kan jeg bruke i skrivinga mi.

Poesiplakaten koster kun kr. 30 og kan kjøpes fra oss på denne sida, på nett hos Audiatur eller i sommer på Skrev bokhandel i Oslo! Flere tekster av Umansky finner du på hennes hjemmeside, leahumansky.com.