Kategoriarkiv: Moralisten

«Skal jeg melde ham til ledelsen, eller skal jeg la ham leve i sitt foreldede verdensbilde?»

Kjære Etikeren. Jeg er nyansatt foreleser ved et av Norges største universiteter, og jeg har et problem. En av mine eldre, høyt respekterte kolleger har etter min mening upassende omgang med sine «studiner» (som han kaller dem). Ofte er det ikke mer enn en eldre mann som fortsatt er låst i sine sjåvinistiske holdninger til det motsatte kjønn. Det er ubehagelig nok, men jeg har latt det passere som generasjonsskille. Her om dagen, da vi skulle ut for å sosialisere med studentene etter en fagdag, så jeg at han var mer pågående og, vil jeg si, upassende. I ettertid har jeg ymtet frempå om dette til noen andre av våre kolleger, og de har sagt at han pleier å være litt fysisk, men at han er bevisst på det og at han ikke lar det skli ut. Han har, så vidt vi vet, aldri hatt sex med en student. Allikevel opplever jeg hans oppførsel som upassende, og jeg så at studenten også syntes det var ubehagelig. Mitt spørsmål er: Skal jeg melde ham til ledelsen, eller skal jeg la ham holde på til han pensjoneres, og la ham leve i sitt foreldede verdensbilde. Melder jeg ham, ødelegger jeg hele hans renommé. Ingen vil ha anklager om seksuell trakassering.
– Foreleser (31)

Ut fra beskrivelsen din er det liten tvil om at kollegaen din er en slask som fortjener en oppstrammer. Hvis den eldre kollegaen er en sjåvinist som liker å klå på unge studiner, er det bare flaks som har reddet renommeet hans hittil. Hva kollegene dine mener er å «ikke la det skli ut», er irrelevant fra et moralsk synspunkt. Det som teller er hvordan «studinene» som blir utsatt for at kollegaen din er «fysisk» opplever situasjonen og hva han faktisk gjør. Hvis de synes det er klamt, upassende eller skremmende, har han gått over grensen. Hvis han tafser på dem, er det ingen tvil om at det er snakk om et overtramp. Å være en respektert, eldre mann gir ikke noen fullmakt til å overskride andres intimgrenser uten at de har samtykket til det. Gjør man det, viser man bare at det skjuler seg en helt vanlig gammel gris bak professortittelen.

I moralfilosofien er det vanlig å si at personer har krav på respekt. Med det mener vi at hver enkelt, i kraft å være et individ, setter grenser for hva andre kan gjøre med oss. Noen av grensene, som at vi ikke kan utøve blind vold mot andre, er lette å forstå. Mange, Moralisten inkludert, vil også mene at respekt for individer er uforenlig med å bruke dem som midler til ens egen nytelse, ikke minst hvis den nytelsen består i å ikke holde gammelmannsfingrene av fatet. Å kalle kvinnelige studenter for «studiner» er heller ikke særlig respektfullt – sjåvinisme og respekt er som kjent uforenlige størrelser. Det er altså liten tvil om at din kollega oppfører seg moralsk klanderverdig og at han kanskje har holdninger som gjør at han ikke ser hvor de moralske grensene går.

Du trekker fram generasjonsforskjeller som en grunn til at du ikke har meldt fra. Det er strengt tatt ikke relevant. Hva som ble regnet som innafor den gangen din kollega lærte å omgås studenter av det motsatte kjønn, har ingenting å si for om oppførselen hans er akseptabel. I tillegg er det ingen grunn til å respektere generasjonsforskjeller bare fordi de er generasjonsforskjeller. Hvis tidligere generasjoner hadde et håpløst syn på hva det er greit å gjøre med kvinnelige studenter, har de ikke krav på å bli respektert for det. Vi unnskylder ikke folk som sparker hundevalper fordi de tror det er uproblematisk. Å ha en avfeldig forståelse av hvordan studenter skal behandles, er i samme sjanger.

Når noen gjør noe umoralsk, fortjener de også en reaksjon som står i stil med overtrampet. Slik sett er det helt på sin plass å melde fra om hvordan din sjåvinistiske kollega ter seg. Det betyr ikke at det nødvendigvis er ditt ansvar å si fra. Siden du kaller deg «foreleser», er du antakelig blant de mange midlertidig ansatte akademikerne. I så fall kan det bli kostbart for deg å slå alarm, spesielt hvis den eldre kollegaen din er «høyt respektert» og har innflytelse i miljøet. Hvis du likevel velger å si fra, bør du gjøre det på en måte som sikrer at det er sjåvinisten, ikke du, som ender opp med å få svi.

Moralisten er her!

Som de åndsmennesker vi er, fordriver dette forlagets redaktører store deler av fredagen med grevet trygt forskanset bak Morgenbladets trykkferske sider, med særlig spenning knyttet til husetikeren Trond Berg Eriksens svar på den aktuelle ukens foreliggende spørsmål. Ikke sjelden har vi nikket megetsigende, eller dyttet avisen over frokostbordet for å vise våre partnere noe vi syntes var spesielt poengtert eller klokt formulert.

Det var derfor med skuffelse, og tilløp til sjokk, vi leste svaret som fremkom i avisen 24. november i år, hvor en eldre, seksuelt innpåsliten foreleser ble tatt i forsvar av Etikeren, som tydeligvis finner det viktigere å respektere fortidens normer enn unge studenters intimgrenser. Det har overrasket oss at svaret så langt bare har utløst to motsvar, begge fra folk i universitetsmiljøet som befinner seg i en slik posisjon at spørsmålene rundt hva en merittert professor kan tillate seg og ikke, er sentrale for dem. Den første, Gro Grytli Mostuen, svarte Etikeren på en glimrende måte da hun foreslo hva han burde ha sagt. Vi kunne ikke sagt det bedre selv. Hun setter fingeren på hva Etikeren kunne ha bidratt med, i stedet for å henfalle til et rørete forsvar av seg selv og sine likesinnede.

Les videre