15. mars lanserte vi Linjevokabular på Babel. Nedenfor følger en kort oppsummering av samtalen mellom Mathias R. Samuelsen og de to kunstnerne bak boka, Arild Vange og Per Formo.
– Kan dere først fortelle litt om hvordan dere møttes, og hvordan dere begynte å samarbeide?
Per: Det første samarbeidet var i 2012, da jeg inviterte Arild til å bli med på et oppdrag. Oppdraget gikk ut på å utsmykke Time bibliotek i Bryne. Jeg tenkte: Det er et bibliotek – da må jeg jo lage en bok! Arild hadde jeg sett opptre på diverse merkelige musikkarrangementer, og han virket som en fyr som var interessert i mer enn bare sin egen tekst. Etter dette hadde vi lyst til å fortsette samarbeidet, innenfor et litt mer fritt prosjekt.
– Hvordan var erfaringen med det første samarbeidet? Hva slags fellesskap var det som oppsto?
Arild: Det var et fint samarbeid, og det var naturlig å fortsette, med blanke ark. Det første prosjektet ble jo styrt av Pers oppdrag.
Per: Vi samtaler om holdninger til arbeid og kunstneriske metoder. Mye av det er likt, selv om vi arbeider innenfor ulike sjangre. Et fellesskap i holdning, i innfallsvinkel, hvordan vi forholder oss til materien.
– Kan dere beskrive hverandre?
Arild: Jeg har lært mye om formale begrensninger av Per. Jeg liker jo å respondere til andre sine arbeider, men jeg har ikke vært vant til å arbeide med formale begrensninger slik som Per. Det var veldig fascinerende.
Per: Noe av det som er karakteristisk med Arild er at han er veldig lettantennelig. Jeg kan sende ham et bilde, og nesten umiddelbart få et dikt tilbake. Det er energi og overskudd i det han skriver. Rare observasjoner. Ting som overrasker.
– Hva tenker dere nå som Linjevokabular er ute? Har dere fått til det dere jobbet med sammen?
Per: Det er en bok med flere tilknytningspunkter. Vi startet med en felles forståelse om å holde oss til et regelverk, en type linjestrukturer. Og så vokste prosessen frem mellom oss.
Arild: Ja, det utviklet seg underveis. Jeg skrev en tekst, sendte den til Per, og fikk noe tilbake. Vi responderte på hverandre. Etter hvert fant jeg ut at det var en slags struktur i det jeg skrev: tekstene hadde åtte stavelser på hver linje, åtte linjer, og alle begynte med H, som er den åttende bokstaven i alfabetet. Da tok jeg for meg G, skrev tekster på sju linjer, og så videre.
– Vil dere si at dere har påvirkning på hverandre?
Per: Ja, absolutt. Det er ingen blygsel i forhold til det. Bidragene våre er veldig likeverdige, og vi kan kommentere hverandre, komme med innspill. Det er en lett og morsom prosess!
– Er det noe fra samarbeidet dere vil ta med videre inn i deres individuelle prosjekter?
Per: Bildene i boka ble laget spesielt for boka. Jeg kunne gjøre andre ting med bokformatet enn jeg vanligvis gjør med et maleri. Slik oppsto det noen ideer som jeg senere har tenkt at, hei, dette kan jeg bruke til maleri.
Arild: Jeg skriver vanligvis ikke slike tekster, men det er absolutt noe som kan virke inn på min skriving videre. Jeg opplever at bitene fortsetter … Dette er et produkt, men prosessen er mer interessant. Å møtes og samtale. Bare det å komme inn på Per sitt atelier er en opplevelse! Å se på alt det nye han har gjort, det setter i gang ideer. Det tar jeg med meg.
– Til slutt; kan du, Arild, kjenne igjen språklig Per sin måte å bruke geometri og farge på? Du opererer jo i de fleste bøkene dine på minst tre språk.
Arild: Jeg kjenner meg igjen i Per sin miks av formal strenghet og leken utførelse. Noe som var der fra før, men har funnet nye veier. Det var en bekreftelse for meg å treffe en kunstner som Per, ettersom det ikke er så mange innenfor litteraturen som driver med det jeg driver med.