En rissfylt sommer

Maren Collier YtterbøTrondheims lengstlevende litteraturtidsskrift fyller 20 år i år! Som ansikt utad for studentene ved institutt for nordistikk og litteraturvitenskap på NTNU har riss vært med på å holde fanen for språklig innsikt og entusiasme, i en by som ellers er mest kjent som arnested for realister og tallknusere – så lenge at man kunne fostret opp en bachelorstudent i løpet av årene som har gått siden første utgave så dagens lys. En ikke ubetydelig del av Trondheims litterære arv ligger nedfelt i arkivene på Dragvoll. Redaktør Maren Collier Ytterbø tok seg tid til å svare på noen av våre spørsmål om tidsskriftets fortid og fremtid, midt i den travle eksamenstida.

– Hva slags tidsskrift er riss? Hva ønsker dere å være?
– Vi ønsker hovedsakelig å være en publiseringsplattform for unge og uoppdagede stemmer, og det håper vi også at vi er. Vi gir jo tilbakemelding på absolutt alt vi får inn, så alle skal ha nytte av å sende inn til oss, uavhengig av om det kommer på trykk eller ikke. Jeg tør påstå at det er en ganske stor prosentandel av Trondheimsbaserte forfattere som på et eller annet tidspunkt i sin karriere har hatt noe publisert i riss, og det er vi selvfølgelig svært stolte av! Samtidig ønsker vi å være et tidsskrift for språk- og litteraturinteresserte i hele landet. Tidligere var jo riss et internt tidsskrift, som hovedsakelig hadde skribenter fra instituttet og de to studieretningene, mens vi nå har bidragsytere fra hele landet, og også en voksende andel nordiske skribenter. Vi er i en ganske unik stilling ved å kombinere de to områdene språk og litteratur, og vi er svært bevisste på at begge deler skal være godt representert. Vi vil vise frem faglig tyngde, men samtidig holde oss på et slikt nivå at alle kan ha interesse av å lese oss.

riss opererer i likhet med andre universitetstilknyttede tidsskrift med stadige utskiftninger i redaksjonen; hvilken bevissthet finnes om bladets historikk og identitet? Er det noe redaksjonen er opptatt av?
– Absolutt. Vi er svært ydmyke overfor tradisjonene i riss. Den nye logoen vår er blant annet inspirert fra tidligere utgaver. Vi ønsket å fornye oss, men også bevare riss sin identitet. Så tradisjonene står sentralt i redaksjonen, samtidig som vi ikke føler oss bundet av dem. Det er noe av gleden ved å stadig få inn nye redaksjonsmedlemmer – vi får hele tiden inn folk utenfra som ser rutiner og tradisjoner med nye øyne, og som ikke er redd for å stille spørsmålstegn ved dem. Samtidig resulterer denne stadige utskiftningen en spennende miks av interesser og kunnskap, som i “Sceneskifte” har resultert i blant annet intervju med Trond Wiger fra G.O.D.S og tegneserien Dinosaur Comics av Ryan North. Et eksempel på en tradisjon vi har hentet frem igjen fra noen av de tidligste utgavene er lyrikkstafetten, som sendes rundt mellom ansatte og folk som er tilknyttet instituttet vårt. Georg Johannesen-sitatene derimot, som det tidligere var tradisjon for å starte hvert nummer med, forsvant etterhvert som bergenserne begynte å forsvinne fra redaksjonen.

Sceneskifte– I år feirer riss 20 år, gratulerer så mye! Jeg regner med at dere har bladd litt i gamle utgaver i forbindelse med jubileet. Har du noen høydepunkt du vil trekke frem? Noe som overrasket?
– Tusen takk! Vi har hatt mye moro med å se gjennom gamle utgaver dette semesteret. Noe som nok har overrasket mest er fokuset på humor i flere av de eldre numrene. Et klassisk eksempel på det er bildeserien “Erik Østerud skreller en løk” fra riss 01/2002, der han skal illustrere den kjente løk-scenen fra Peer Gynt. Humortradisjonen er absolutt noe vi bør trekke inn i større grad! Av høydepunkter er det selvfølgelig mange, men personlig vil jeg trekke frem forfatterspørsmålene vi sendte ut i forbindelse med riss 01/2013 – “Modning og erindring” – om modning i forfatterskap. Vi fikk hele 12 bidrag, både fra etablerte og temmelig ferske forfattere, og det var så mange gode og interessante svar! Jeg har også lyst til å trekke frem hele “Trivialiteter”-nummeret (01/2012). Det var før min tid, men jeg synes det sier mye om riss. Vi prøver å trekke frem temaer som ikke vanligvis får så mye oppmerksomhet i akademisk sammenheng.

– riss er som tidligere nevnt tilknyttet institutt for nordistikk og litteraturvitenskap ved NTNU. Hva betyr det for universitetet å ha et slikt tidsskrift?
– Samtidig som vi er en plattform for unge og lovende stemmer, er vi også en kanal der ansatte på instituttet har mulighet til å vise frem hva de forsker på i en litt mindre formell setting enn rene akademiske tidsskrift. I tillegg er vi jo en del av Trondheims litteraturmiljø, og fungerer som et slags bindeledd mellom studentene og litteratur-Trondheim. Vi prøver å være flinke til å videreformidle arrangementer som kan være av interesse, og selv også bidra til et levende litteraturmiljø.

– Dere markerer starten på jubileet med å slippe vårsemesterets nummer på Familien, et nummer dere beskriver som “et fagtungt nummer med flere store navn, spennende artikler og god skjønnlitteratur”. Hvordan feires jubileumsåret videre?
– Nå som “Sceneskifte” er ute går vi for alvor i gang med planleggingen av jubileumshøsten. Mye er allerede på plass, men det kommer likevel til å bli en rissfylt sommer for redaksjonen. Det første som kommer til å skje er en diger jubileumsfest som vi har gitt navnet “risstorisk aften”. Vi har invitert alle tidligere redaksjonsmedlemmer til en skikkelig gjenforening, og ønsker med det å gjøre stas på alle som har vært med på riss sin 20 år lange reise. Vi har vært så heldige å få lov til å ha arrangementet på Adrianstua, og vi tror det blir en veldig fin kveld. “risstorisk aften” finner sted den 13. september, og det er selvfølgelig åpent for alle som ønsker å feire dagen med oss. Jubileumsåret avsluttes med en stor fest for å feire slippet av “Applaus”. I tillegg til dette har vi noen hemmelige prosjekter på gang, som jeg ikke kan røpe noe om for øyeblikket. Men det er altså all grunn til å følge med på facebook, og på risstidsskrift.no!