Om å finne seg selv i villmarka

unnamedNylig debuterte David Breida med romanen Det transparente i farverne og ordene vi siger med Beijing Trondheim. Denne villmarksboka forteller historien om en kunstner som søker ut i naturen, men som ikke helt klarer å finne den indre roen – stillheten rundt ham kolliderer mot stormene inne i han. Vi har tatt en prat med han om romanen.
Les videre

Frykten for å bli en fabrikk

IMG_6999Poetene Ariana Reines, Julian T. Brolaski og CA Conrad er blant de største navnene innenfor den moderne amerikanske lyrikken. Tirsdag kveld var de på Digs og deltok i Poesiti, en arrangementsrekke som har til hensikt å presentere spennende lyrikere for trondheimspublikummet gjennom samtale og opplesning. Anne Dorte Lunås ledet samtalen, og arrangørene var Norsk Forfattersentrum, Litteraturhuset i Trondheim og Beijing Trondheim.
Les videre

– Det er ikke plass til virkeligheten på internett

port.Vi kobler oss til internett for å finne ut hvilket vær det kommer til å være i morgen, henvender oss til Google for alle spørsmål vi måtte ha, forteller Facebook hvordan vi har det, taster inn symptomene våre og venter på en diagnose. Akkurat dette er utgangspunktet for den nye diktsamlingen til Marit Bolsø BrodersenDobbel V, der det oppstår en slags samtale mellom ulike søk, det lyriske jeg-et og svarene som dukker opp.  Les videre

Et glimt, et smell, et Blaff

Er det mulig å sette opp en teaterforestilling på ett døgn? Med konseptet Blaff i regi av Litterært Kollektiv gir de nettopp dette et forsøk. 11539619_1696401210579425_1087953809547089799_n

– Tanken er at korte, intense inngrep og produksjoner også kan være givende, både for de som deltar og de som overværer det som blir produsert. Også slipper man ideen om at det skal være helt perfekt.
Les videre

Novellefamling

Foto: Anna-Julia Granberg/Blunderbuss

Ane Nydal er kjent for mange som litteraturkritiker i Morgenbladet og initiativtaker for den dessverre nedlagte Fjøsfestivalen. Nå er hun ute med sin første bok, novellesamlingen «Famlere». Vi har snakket med henne om den, og om hvordan det er for en litteraturkritiker selv å skulle motta kritikk for et litterært verk.

– I det første nummeret av tidsskriftet vårt publiserte vi et dikt av deg – og de som har vanket i litterære kretser en stund har kunnet høre deg lese dikt ved flere andre anledninger. Nå debuterer du med en novellesamling, kanskje til noens overraskelse. Kan du fortelle litt om hvordan dette har seg?
– Høsten 2014 satte jeg av tid og penger til å ferdigstille ett av to diktmanus som begge hadde vært innom konsulenter på CappelenDamm. Samtidig gikk fristen ut for Gyldendals og Vinduets novellekonkurranse. Det fikk meg til å hente fram og redigere en novelle jeg skrev på Skrivekunstakademiet fire år tidligere, «Presidenten etter Kennedy», som er å lese i boka. Som kjent ble konkurransen avblåst da ingen av de 400 bidragene ifølge juryen «hadde den originalitet, kvalitet eller grad av ferdigstillelse som skulle til for å kåres som vinner». Uansett – de påfølgende månedene var det prosa som raste ut av meg. I en eksplosiv og kjempemorsom fase skrev jeg nye noveller, redigerte gamle, fant fragmenter og dikt og skrev videre på dem – som novellen «Veve», der det lyriske språket har spor av at det opprinnelig var et dikt.

Les videre

Bokjakt på bryggekanten

IMG_6643I et av bryggehusene i Kjøpmannsgata skjuler det seg støvete skatter for den som har tålmodighet til å lete. Her arrangeres det nemlig bokloppis i slutten av hver måned, og de har over 50.000 titler å friste med.

Les videre

Kjærlighet i tommelens tidsalder

_NRK1444MEDIUM

Foto: Henrik Beck Kæmpe

Vi befinner oss i en tid som synes å gjennomgå radikale forandringer fra dag til dag, og en av endringene er hvor og hvordan vi velger å uttrykke oss. Alexander Fallo er en av de som gjør stor suksess på Instagram, der han publiserer opp til flere dikt daglig for godt over 5000 følgere. Tekstene er korte og fragmenterte, øyeblikksbilder som skildrer en følelse. Vi har tatt en prat med Alexander om å skrive fort, om å dyrke tapet av kjærlighet og om å uttrykke seg i den tiden vi lever i.

Les videre

Beijing Trondheim presenterer: Bjørn Jansen

IMG_4442Som sagt, ved flere anledninger, er Bjørn Jansen Trondheims mest kjente undergrunns-poet. Jansen er også definitivt en av Norges beste opplesere. Noe en tredjeplass i NM i poesislam, som han bare kasta seg med på, skulle bevise.

Vi i BJT har en stund hatt lyst til å vise frem Jansens ferdigheter, men har på grunn av div. havnet litt i bakevja. Så kom påska, og vi fikk gjort et eksperiment. Bjørn leste og et lydteppe ble laga.

Resultatet foreligger her, i en kort sekvens, for første gang tilgjengelig for et bredere publikum. Vi anbefaler alle å få med seg en opplesning av Bjørn Jansen, og ikke minst plukke opp hans nyeste utgivelse Til sirissenes sang. Om du ikke treffer på Bjørn og kjøper av ham, så kan vi i forlaget sikkert være behjelpelige med å formidle kontakt!

 

Fotballens forklaringer

65587908_mmftbbalotelligoalvmanutdDet er bare dager til den norske fotballsesongen sparkes i gang igjen etter en lang vinter. Og selv om landslaget vårt som vanlig holder seg hjemme under store mesterskap, avholdes det EM i Frankrike senere i sommer. Det er i et Europa som knaker mer i sammenføyningene enn på lenge, og kanskje påvirker det måten vi som tilskuere forholder oss til kampene og spillerne på? For fotball er også historie, geografi og politikk, og slagene som utspiller seg på matta speiler også den virkeligheten vi lever i, med sine mange konflikter og utfordringer. Peder Samdal debuterte i høst som forfatter med boken Mario Balotelli forklarer Europa, en bok som utnytter nettopp dette. Resultatet har blitt en innsiktsfull og spennende fortelling om den tiden vi lever i. Vi har snakket litt med Peder om boka, og et par andre fotballrelaterte ting.

Les videre

– I pluss til sist

Ein av favorittforfattarane våre, Kjersti Rorgemoen, er endeleg ute med si andre bok. For debutboka, «Purkene snudde seg», hausta ho ei lang rekkje godord, og dette er no i ferd med å gjenta seg for den nye, «Håpet og festen». Årets bok handlar, slik det er formulert bak på omslaget, om «ein ubestemt skapning», nærare bestemt ei ung kvinne som arbeider på Fretex si makuleringsteneste i Bergen. Mange har fryda seg over utgangspunktet for nettopp dette arbeidet: «den ubrukelege utdanninga frå humaniora». Det er tydeleg at Kjersti rører ved noko akkurat her… Vi har lese boka og latt oss imponere av den særeigne blandinga av sjølvanalyse, skarpe observasjonar og pussige tankesprang som inngår i hovudpersonens «kvernande einetale», og som formidlast gjennom Rorgemoens imponerande finstilte språk. Kva tenkjer ho sjølv om den nye boka? Og er humaniora eigentleg i krise?

Les videre