Sommertid er festivaltid, men for mange av oss også: tid for å gå glipp av festivaler. Kjennes det ikke dessuten som om vi blir stadig flere – enten det er unger, foreldre, jobb, tomme lommebøker eller en lite kledelig angst for gjørme (pådratt i voksen alder) som holder oss tilbake? Vi må konstatere at det heller ikke i år ble noen Roskilde-tur på oss. Heldigvis har vi venner som holder ut. Forfatter Linn Strømsborg er fast festivalgjenger, og var selvfølgelig på plass også i år. Her gir hun oss en brief fra årets begivenheter.
– Vi går ut fra at de fleste på et eller annet nivå kjenner til Roskilde-festivalen og har sine assosiasjoner til navnet. Men hva er den for deg? Hva slags festival er Roskilde-festivalen?
– Roskilde er, for meg, verdens beste festival. Det er et helt eget, lite land som dukker opp på dette jordet utenfor København hvert år til nesten samme tid, som fylles opp av ungdommer, voksne og eldre, hundrevis av band og DJ-er, telt og fester døgnet rundt i over en uke. Det er, som de kaller det selv, The Orange Feeling, som er noe jeg tror man må se og oppleve for å virkelig vite hva er. Jeg har vanskeligheter med å forklare det, men jeg kjenner det igjen med en gang jeg kommer meg innafor portene der hvert år. Der var det, kjenner jeg. Og så føles det som at jeg aldri dro hjem i fjor.