Forutsigbar uforutsigbarhet

07_vinduHistorien om Trondheims bokhandler har tatt noen eiendommelige vendinger de senere årene: ambisiøse Bookstars fikk raskt et ublidt møte med Midtbyens markedsrealiteter, Starbucks tok nylig et grådig jafs av ærverdige Brunhjørnet, mens kristenbokhandelen Bok & Media har gjenoppstått som Vivo i lokalene til gamle Øksendal  sånn i tilfelle du en dag skulle stå i beit for en illustrert barnebibel. Men hva med oss som søker mot de mer marginale utpostene av det litterære landskapet? Hvem skal gi ly til tidsskriftene og fanzinene i et stadig mer presset bestselgermarked? Svaret er Babel Bok, som denne helgen relanserer seg selv i lokalene til visningsrommet Babel i Mellomveien. Vi har snakket med Ingrid Elise Kirknes, som herved trer inn i rollen som litterær redningskvinne i Trondheim.

Det som har drevet verden fremover

MingTrondheim – og Norge – har fått et nytt magasin: Cirka er en trykksak som stråler av ung kreativitet og skaperkraft. Med «tjue» som tema dokumenteres de håpefulle tjueårene av et utvalg bidragsytere som alle befinner seg nettopp der, i alderen 22–27. Var det ikke Klassekampens Silje Bekeng som i anmeldelsen av Heidi Furres Parissyndromet lanserte begrepet «øyeblikksnostalgi»; en slags selvbevisst dokumentasjonstrang hos unge mennesker som fortløpende fanger øyeblikket gjennom smarttelefonens tilbakeskuende fotofilter? Resultatet kan bli uttværende, men kløktig sammenstilte Cirka treffer tidsånden mer enn omtrentlig. Vi har snakket med redaktør Ming Unn Andersen (22) om initiativet, om fremtiden og om internetts betydning for det hele.

Profesjonell, utforskende og toillat

Festivalsjef Magnus Loddgard og litteratursjef Ane Nydal utpå morgenkvisten etter endt festivalI dag braker Fjøsfestivalen løs på Melhus! På bildet ser du litteratursjef Ane Nydal flankert av festivalsjef Magnus Loddgard, rundt klokken fem på morgenen, etter en heidundrandes vellykka festival 2012, nettopp avholdt konsert med hæst & fæstbandet All in for Ramtamtaramtata, før fossebading og nachspiel i badstua med klein høytlesning av Christian Refsums Kåte dikt. Hva kan vi vente oss i år? Vi tok en prat med Ane om tingenes tilstand de siste timene før avspark.

Etter festivalen #2: Roskilde

roskilde_lSommertid er festivaltid, men for mange av oss også: tid for å gå glipp av festivaler. Kjennes det ikke dessuten som om vi blir stadig flere – enten det er unger, foreldre, jobb, tomme lommebøker eller en lite kledelig angst for gjørme (pådratt i voksen alder) som holder oss tilbake? Vi må konstatere at det heller ikke i år ble noen Roskilde-tur på oss. Heldigvis har vi venner som holder ut. Forfatter Linn Strømsborg er fast festivalgjenger, og var selvfølgelig på plass også i år. Her gir hun oss en brief fra årets begivenheter.

– Vi går ut fra at de fleste på et eller annet nivå kjenner til Roskilde-festivalen og har sine assosiasjoner til navnet. Men hva er den for deg? Hva slags festival er Roskilde-festivalen?
– Roskilde er, for meg, verdens beste festival. Det er et helt eget, lite land som dukker opp på dette jordet utenfor København hvert år til nesten samme tid, som fylles opp av ungdommer, voksne og eldre, hundrevis av band og DJ-er, telt og fester døgnet rundt i over en uke. Det er, som de kaller det selv, The Orange Feeling, som er noe jeg tror man må se og oppleve for å virkelig vite hva er. Jeg har vanskeligheter med å forklare det, men jeg kjenner det igjen med en gang jeg kommer meg innafor portene der hvert år. Der var det, kjenner jeg. Og så føles det som at jeg aldri dro hjem i fjor.

En rissfylt sommer

Maren Collier YtterbøTrondheims lengstlevende litteraturtidsskrift fyller 20 år i år! Som ansikt utad for studentene ved institutt for nordistikk og litteraturvitenskap på NTNU har riss vært med på å holde fanen for språklig innsikt og entusiasme, i en by som ellers er mest kjent som arnested for realister og tallknusere – så lenge at man kunne fostret opp en bachelorstudent i løpet av årene som har gått siden første utgave så dagens lys. En ikke ubetydelig del av Trondheims litterære arv ligger nedfelt i arkivene på Dragvoll. Redaktør Maren Collier Ytterbø tok seg tid til å svare på noen av våre spørsmål om tidsskriftets fortid og fremtid, midt i den travle eksamenstida.

Etter festivalen #1: TXT.VILLE

TXT.VILLENye litteraturfestivaler dukker opp alle vegne, det ene programmet mer innbydende enn det andre. På våre slunkne dikter- og småforleggergasjer kommer vi dessverre sjelden lenger enn til svermeriske dagdrømmer om dannelsesreiser til ymse kunsthaller og nedlagte fabrikkhaller i inn- og utland. I vår nye spalte, Etter festivalen, prøver vi å kompensere for dette gjennom å kontakte festivalene i etterkant for å høre hvordan det gikk, og muligens plukke opp et par linjer vi kan bruke for å gi inntrykk av at vi likevel var tilstede. Først ut er festivalen TXT.VILLE, som ble holdt i København 24.–26. april i år, her ved presseansvarlig Lone Nikolajsen.

Publisert
Kategorisert som Festival

– Det er uforutsigbart og håpløst og vanskelig. Men jeg liker det!

Hva skjer når en forlagsredaktør bestemmer seg for å si opp en trygg stilling og melder overgang til den andre siden? For Tiril Broch Aakre markerer debutsamlingen Kniplinger slutten på et arbeid som har tatt tid: – Det tok meg ti år å lære å skrive, som hun sa i et intervju med Bergens Tidende i fjor høst. I løpet av denne perioden har hun ikke bare rukket å hjelpe andre forfattere, som Brageprisvinner Ruth Lillegraven, med å forme sine bøker, men også jobbet som tidsskriftredaktør og oversetter. Vi har snakket med henne om hvordan alt dette henger sammen, og hvor fint det tross alt kan være å holde på med alle disse håpløse puslespillene våre.

Synlege og usynlege trådar

I fjor haust kom den fjerde romanen hennes, og på same måte som i dei tre første imponerer Ingrid Z. Aanestad med ei språklig sterk og intens historie om nære mellommenneskelege relasjonar. Bøkene blir gjerne omtala som poetisk fortetta og stillferdige, men med ei drivande kjensle av uro like under overflata. Sol, seier ho føyer seg naturleg inn i eit særeige forfattarskap, samtidig som boka peiker mot ei utvikling framover. Vi har snakka med Ingrid om dei fire bøkene hennes, om forholdet mellom dei og korleis dei skil seg frå kvarandre.

– Når ein les dei fire romanane dine, er det slåande kor konsekvente dei verkar både språkleg og tematisk. Ein får inntrykk av ein forfattar som heile tida har hatt eit klart prosjekt, og som fann si litterære stemme og form frå første setning. Du var jo bare 22 år da du debuterte – stemmer det at du var så ferdig som forfattar som eg har inntrykk av?
– Å vera ein «ferdig forfattar» høyrest ut som ein forferdeleg posisjon å vera i, uansett alder. Helst vil eg vera i rørsle. Venta, lesa, leita, tenka, skriva meg fram. Ein viktig lærar sa til meg ein gong: Viss du veit kva du skal skriva på førehand, kjem du for seint til språket og dermed også til menneska.

Publisert
Kategorisert som Intervju

Det finnes ikke noe liv utenfor kjærligheten

Like før jul kom det ut en essaysamling med et så solid faglig tyngdepunkt at den gikk under radaren til de fleste norske mediene. Cambridge Companions to Literature er en sjangerdefinerende bokserie utgitt av tradisjonsrike Cambridge University Press, hvor den vitenskapelige standarden blir satt innenfor vidtspennende forskningsområder som Jorge Luis Borges, Literature and Environment, Cormac McCarthy og African American Theatre – for å nevne noen av de seneste tilskuddene. Utgivelsen som tar for seg den latinske kjærlighetselegien fanget vår oppmerksomhet – muligens fordi Valentine’s day er rett rundt hjørnet, men mest sannsynlig fordi redaktørens navn fikk en bjelle til å ringe i redaksjonen. Vi har snakket med Thea Selliaas Thorsen om den tiden da man skrev om kjærlighet for kjærlighetens skyld, om Ovid og den totalitære kjærligheten, myke menn og fryktinngytende professorer.

Flamme Forlag fem

I fem år har Flamme Forlag lyst opp norsk litteratur med innovative bokformater, fargerike omslag, konseptuelle lanseringsarrangement og en og annen krangel om indie som politisk potent begrep. Forlaget har introdusert oss for en lang rekke nye stemmer, som Audun Mortensen, Victoria Durnak, Heidi Furre, Ole-Petter Arneberg, Linn Strømsborg og Linda Klakken, samt revitalisert noen gamle travere. Denne helgen spiller de opp til storstilt festivalfeiring på Blå. Vi huket tak i redaktør Bendik Wold midt i forberedelsene for å stille ham noen raske spørsmål om forlagets første fem.