Redd for å gå alene? Meld deg på event på Facebook her og inviter med noen du liker.
Forfatter: BT
Tor Ulven 60
Tor Ulven debuterte i 1977 med diktsamlingen I skyggen av urfuglen, og ga senere ut ti bøker i ulike sjangre, medregnet Stein og speil. Mixtum compositum, fra 1995. Utgitt posthumt. For Ulven døde i 1995, det er en del av historien, ikke mer enn 42 år gammel. Uten Ulven ble samtiden en distinkt stemme fattigere – men Ulven etterlot oss samtidig en solid litterær arv, et forfatterskap som i sin helhet stadig er i nær dialog med nye generasjoner skrivende, ikke minst i egenskap av Samlede dikt og Prosa i samling – de to monumentale utgivelsene som daglig går i skyttel ut og inn av bokhyller i norske hus og hytter. I dag ville Tor Ulven fylt 60 år. Vi har i den anledning fått David Aasen, Asbjørn Stenmark og Ole Robert Sunde til å fortelle litt om sine Ulven-favoritter. Gratulerer med dagen, Tor!
Det blir bra
Det har vært tyst fra forlagets tidsskriftavdeling en stund, men vi kan nå bringe følgende forsikring fra bladets redaksjonssekretær, katten Agnes Ravatn, her foreviget i et tenksomt øyeblikk under språkvask (eventuelt språkdask) onsdag kveld: – Tidsskriftet er i rute, og alle katter kan glede seg til en egen avdeling viet tunfisken, samt en grundig slakt av Terje Thorsens Jeg var bikkja til Frank. Neida. Detaljene skal vi ennå holde litt på, men at det kommer til å bli bra, det kan vi love med poten på hjertet og kors på halen. Og de som fikk med seg vårens Æ Å sitter muligens på noen hint. Agnes krummer værhårene lurt. Forøvrig meldes det at redaksjonen arbeidet til langt på natt, og så iherdig at ingen fikk med seg hvem som vant Nordisk Råds Litteraturpris eller hvordan det egentlig gikk med de listene til Sylvi Listhaug. Vi regner med at det er til det beste for alle parter, og gleder oss til å komme tilbake med flere lekkasjer i nær fremtid.
– De første dagene tenkte jeg at dette må være verdens ende
Tre forfattere, tre romanmanus, en øy. Fem uker.
Dette er ikke slagordet til et nytt realitykonsept på TVNorge, men virkeligheten for tre forfattere fra Aschehoug som i disse dager befinner seg i skriveeksil på den lille øya Nusa Lembongan utenfor Bali. Er det i det hele tatt mulig å forestille seg hvordan det er, her vi vasser rundt i seigt nedfallsløv og forbederer oss på å puste inn den første nattefrosten? Vi har fått et reisebrev fra en av sydhavsfarerne, Marit Bolsø Brodersen – til inspirasjon og irritasjon for oss her hjemme, som akkurat har stilt klokka tilbake til vintertid og tjuvsmakt på sesongens julemarsipan.
Ei skål for Jan H. Jensen
av Idar Lind
Den tidligare formannen i Trøndersk Forfattarlag, Jan H. Jensen, gjekk bort 10. mai 2013. Han skreiv omkring førti bøker. Med få unntak vart dei gitt ut på Bladkompaniet, eit forlag som var meir kjent for Morgan Kane og Margit Sandemo. Men Jan H. var ein forfattar som vart plassert mellom Aksel Sandemose og Bergljot Hobæk Haff. Ja, det er heilt sant. Og forklaringa kjem.
Jan H. kom til Trondheim rundt 1980 for å bu nær mora. Da hadde han gitt ut sju-åtte bøker med titlar som Mannen fra graven, Hete døgn på Kreta og Døden er stamgjest. Men han hadde òg gitt ut ei novellesamling på Cappelen, Kjære Hjørdis.
Kofi Awoonor (1935-2013)
I helga ble en av Ghanas største poeter drept.
Flere har sikkert fått med seg nyhetene om det pågående gisseldramaet i Westgate-kjøpesenteret i Nairobi. Tilfeldigvis var diplomaten og poeten Kofi Awoonor ute og handlet med sønnen sin da angrepene startet. Awoonor var i Nairobi for å snakke og lese opp på litteraturfestivalen Storymoja Hay Festival.
Mer info om omstendighetene kan dere finne på nettet, men vi i Beijing Trondheim tenkte vi skulle legge ut et av de vakre diktene hans til minne om et viktig afrikansk poetisk forfatterskap.
The weaver bird built in our house
And laid its eggs on our only tree
We did not want to send it away
We watched the building of the nest
And supervised the egg-laying.
And the weaver returned in the guise of the owner
Preaching salvation to us that own the house
They say it came from the west
Where the storms at the sea has felled the gulls
And the fishers dried their nets by the lantern light
Its sermon is the divination of ourselves
And over new horizons limit at its nest
But we cannot join the prayers and the answers of the communicants.
We look for new homes every day,
For new altars we strive to rebuild
The old shrines defiled from the weaver’s excrement
Veis ende
Månelanding, boklov, monstermaster og barnehageboom. Epler i klasserommet. Nachspiel på Lorry. Vi har kommet til veis ende etter en begivenhetsrik tid med Jens og de rødgrønne ved roret. I går var vi mange som våknet opp med en svimmel følelse av at grunnen hadde forsvunnet under beina våre. Hva nå? Borgerlig kaos og kulturell nedrustning? Konkurranseutsetting av mann og mus? I stedet for å spekulere oss blå tillot vi oss å snu på mynten og be et utvalg forlagsvenner tenke tilbake, og fortelle oss hva de kommer til å huske best fra disse åtte årene med rødgrønt styre.
Vidar Kvalshaug, forfatter og forlegger:
– For egen del: pappapermen. Under rødgrønt styre så jeg hvordan den ble forbedret og ga oss gutta sjølvtillit til å ta ut perm godt over maks kvote. Jeg var der under lanseringen av det første kulturløftet og fikk trua. Bokloven er også minneverdig. Selv om den ikke implementeres, er det ingen katastrofe for bransjen. Dagens bokavtale og unntak fra konkurranseloven blir videreført i noen år. Så blir det uhyre spennende.
– Mulighetene er mange
Kristofer B. Grønskag ble nylig presentert som en av de nye husdramatikerne ved Dramatikkens Hus og deltar for øyeblikket med et stykke på Dramatikkfestivalen. Vi slo av en prat.
– Gratulerer med stillingen som husdramatiker! Kan du fortelle litt om hva dette vervet innebærer?
– Tusen takk! Dette vil si at jeg er én av 16 dramatikere som blir knyttet til Dramatikkens hus de neste to årene. Akkurat hvilket innhold dette programmet vil bli fylt med, er nok noe som defineres etterhvert som prosjektet utvikler seg. Men rent konkret inneholder programmet økonomisk støtte i to år, muligheter til å bli en del av programmet til Dramatikkens hus, og dessuten det å kunne benytte seg av den gode kompetansen som finnes ved, og rundt, huset. Man kan se for seg at mulig bruk av huset er prøveperioder i øvingssalen, mulighet til å tilknytte seg dramaturger, skuespillere og instruktører, lesninger og visninger. Mulighetene er mange. Dessuten vil man kunne benytte seg av det store mangfoldet i kunnskap og kunstsyn som finnes blant de 16 i dramatikersammensetningen.
Beijing? Trondheim?
Ja, du hørte riktig. Og nei, det dreier seg ikke om en konseptuelt forvirret kinarestaurant med sodd chop suey på menyen eller et kulturutvekslingsprogram der Ragdes samlede oversendes Den forbudte by i et forsøk på å lette stemningen etter nobelprisutdelingen i 2010. Beijing Trondheim er navnet på et nystartet miniforlag med redaksjonelt sete midt i landet. I vårt sortiment vil det dukke opp både chapbøker, plakater og tidsskrift. Vi serverer poesi, prosa, kunst, et cetera. Vi lover byens beste take away.
Forlag i Trondheim. Du store kineser. Jo, vi skal innrømme at Sehesteds plass kan virke langt unna. På den andre siden er vi ikke et forlag som legger særlig mye vekt på glamorøse høstlanseringer eller går rundt med kjedebokhandler på handlelista. Vårt kall er å dekke et behov – og det siste denne byen trenger er et forlagshus. Vi vil heller bruke vår litenhet og uavhengighet til å skape et smidig forlagsbegrep. For oss handler moderne forleggeri om mer enn å fore innkjøpsordningen med halvslappe oppvekstromaner fra Oslo vest. Vi ser det som en viktig del av virksomheten å være med på å bygge et miljø, hjelpe frem talenter, synliggjøre prosjekter vi tror på, skape økt aktivitet og interesse for litteratur i og rundt byen. Vi skal være et sted. En stemme. Et nytt oppspillspunkt på den litterære banehalvdelen som gjør at ikke alle nødvendigvis må klumpe seg sammen rundt ballen nede ved cornerflagget.
Trondheim som utgangspunkt, ja visst, men ikke som begrensning. Om det hamres i utkanten av kommunegrensen sverger vi på at det er Stordalen som er i ferd med å reise enda et konferansehotell, og ikke vi som bygger en kinesisk mur. Murer står ikke på redaksjonens hustavle. Det gjør derimot ord som åpenhet, raushet og interesse. Derfor blir vi glade for dine innspill, enten du er ung eller gammel, skarrende eller rullende, storøyd eller mysende. Det er høsten 2013 og vi setter i gang. Med hva? Det får vi se etter hvert. Vi i redaksjonen feirer uansett med å knekke hver vår fortune cookie mens vi nynner på ei gammel låt med Tre Små Kinesere. Han ønska lykke te på ferden. Håpe det går bra.