Hvordan pølsa lages

1429685334704Askild Matre Aasarød er stemmen bak Morgenbladets nye podkast. Litt av en oppgave å lede avisa inn i en ny journalistisk sjanger tenkte vi! Så vi stilte noen spørsmål som vi lurte på da vi hørte de første programmene.

– Hva er historien bak poden, var det du eller avisa som tok initiativ?
– Før jeg startet i Morgenbladet jobbet jeg i to år i dokumentarmagasinet Plot, der startet jeg et slags hobbyprosjekt hvor jeg laget en podkast hvor jeg fikk journalistene bak dokumentarene til å fortelle om historiene de skrev om. Det bygger litt på at det ofte er veldig spennende å høre folk snakke om prosjektet de har jobbet lenge på. De forteller ofte med god driv, i tillegg kan det være stoff som ikke ble med i saken, eller ting som hendte under arbeidet med den som ikke var naturlig å fortelle i historien (hvordan man fikk tak i kilder, uventede ting som hente på reise etc.) som passer godt i samtale-over-en-øl-formatet. Da jeg startet i Morgenbladet hadde de alt en god stund lagt ut lyd fra foredrag og samtaler i avsias regi (mye godt stoff der!). Men det var ofte lange klipp som krevde litt mer av lytteren. Så vi kom frem til at det var en god idé gå videre med kortere journalistsamtaler.

Fortsett å lese «Hvordan pølsa lages»

Boka er ALLTID bedre enn filmen, og skribentene er ALLTID mer spennende enn skuespillerne

imagesizer.jpgDet sies, det vil si at jeg har blitt fortalt av menn og kvinner som er kvikkere enn meg, at filmmanuset er den minst litterære sjangeren. Dette er ikke en nedvurdering av sjangeren, men heller en konstatering av hvordan filmmediet bruker et «øye» for å gjøre mange av de grepene som vi som skriver ta næring av å bruke. Leser man et filmmanus, må man se for seg handlingen gjennom en linse. Dette er tross alt poenget.

Men så er det nå en gang slik at dette også er en litterær sjanger, uansett hvor litterær den er, eller hvordan vi definerer litteratur, og de senere årene er det vanskelig å overdrive betydningen av tvserier i det arbeidet vi driver med.

Det kan være lett å glemme at bak alle disse seriene sitter et team av skribenter. Jeg kan ikke kommer på noen innenfor tv/film som skriver alene. Selv om manus krediteres til en person, står det vanligvis et slags team bak. Podcasten Nerdist Writer Panel går inn gjennom dørene til de dårlig ventilerte, frustrasjonsfylte og kaffedrevne arbeidsrommene hvor manus skrives. Ben Blacker snakker med alt fra folka bak Sesame Street til Breaking Bad.

Fortsett å lese «Boka er ALLTID bedre enn filmen, og skribentene er ALLTID mer spennende enn skuespillerne»

Det uhjemlige på radio

Night ValeDet går en tynn semantisk linje mellom det skremmende og det vakre. Den linjen er dekket av glassmaneter. 
Velkommen til Night Vale
– Cecil

Jeg har aldri møtt et menneske som ikke liker hørespill. Om et slikt menneske noen gang har passert gjennom livet mitt, har vedkommende i hvert fall ikke gitt det til kjenne. Jeg tror vi i Norge er heldige med hørespillene våre, og om du ikke vet hvem det er, er jeg sikker på at du kjenner stemmen til Nils Nordberg. Krimsjangeren er nok den mest dominerende radioteatervarianten i Norge, men vi har også noen klassiske innspillinger som må plasseres innenfor spenningssjangeren. Nå er det slik at før i tiden kunne man dette med lengre føljetonger i radiostil, men de siste tyve årene har ikke disse vært fremtrendene. Likevel går jeg ut i fra at jeg ikke er alene om å sette pris på radio i podcastform. Om det er snakk om «snakkeradio» eller dokumentarer. Tidligere har jeg anbefalt slike amerikanske snakkeradioprogrammer, og mer skal komme. Men denne gangen vil jeg informere om en pågående radioteaterserie som, om dere ikke ennå har hørt den, bør bli fast inventar på iPoden.

Fortsett å lese «Det uhjemlige på radio»

Tekst og lyd #2

Det er masse litteraturpodcaster om dagen, og det er bra, men personlig kan jeg bli litt sliten av forfatterintervjuer og boksirkeltype diskusjoner om motivasjon og dybde hos karakterer i romaner jeg ikke kommer til å lese. Derimot har jeg ikke noe imot dyptpløyende diskusjoner om poesi!

Dette å klare å prate om poesi, på lufta, uten at det blir kjedelig og pretensiøst er neimen ikke lett. Det vet alle som har deltatt, lyttet til eller blitt anmeldt på et studentradioprogram. Derfor er det ganske overraskende at dagens anbefaling klarer å holde tempoet oppe i sendinger på rundt en halvtime, uten musikk eller for åpenbar redigering.

Igjen skal vi til den amerikanske østkysten. Om du ikke har hørt det, har du noe å glede deg til.

Fortsett å lese «Tekst og lyd #2»