Det jeg leser når jeg skriver om å lese?

Nå har jeg blitt ferdig med transkriberingen. Det tok et år. En krigsmemoar/fangeberetning, skrevet etter hjemkomsten i 45. Samt håndskrevne sider med franske visesanger, oversatt på slutten av 60-tallet.

Mine begynnelser og forsøk har også blitt bakt inn, og jeg aner ikke hvor det hele ender. Det vil vise seg om noe har satt seg fast i tonen, på tvers av delene.

Mens jeg skriver leser jeg, jeg leser mer enn jeg skriver, og jeg har lyst til å dele. Kanskje fordi noe av det jeg leser har kommet til meg via så mange omveier at jeg tenker noen sitter med de samme bøkene, eller at jeg mistenker meg selv for å ha laget et slags fantasilag av forfattere som jeg vil ligne. Ingen av forfatterne er kjemper i noen tradisjonell forstand, så jeg kan vanskelig stå på skuldrene deres. (Bowie sa om Mark Bolan, da han døde, at han hadde vært verdens minste kjempe).

Arbeidstittelen er Voiceover, men det er nok mer en påminnelse enn et utrykk for hva som faktisk skrives om. Pluss at det allerede er en bok av Céline Curiol som heter det samme. Pronomenet er ikke engang bestemt. Bare hvordan linjene skal gå, og krysse hverandre.

Så til listen, med vedlagt bilde. Vi får se. Ingen av disse bøkene er i noen direkte relasjon til manuset, vanligvis, eller, slik jeg pleier å skrive er foreleggene alltid med fra begynnelsen av. Her er det annerledes. Men jeg vet at de kommer til å spøke i bakgrunnen. Til sist må jeg innrømme at mange av dem er blitt kjøpt av Shane Andersen på Saint George Book Shop i Berlin.

Susan Howe, The Europe of Trusts
Bhanu Kapil, Ban en Banlieue
Maggie Nelson, Bluets
Christian Hawkey, Ventrakl
Yoshimimasu Gozo, Alice Iris Red Horse
A Van. Jordan, Cineaste
Thalia Field, Bird Lovers, Backyard
Elke Erb, Das Gedichte ist, was es tut
Thomas De Quincey, Confessions of an English Opium Eater

Publisert
Kategorisert som Lesing