En del av historien

Gundersen-Eirin_Julie-PikeBlant høstens poesidebutanter knyttet det seg for vår del noen spesielle forventninger til Eirin Gundersen. Eirin er et av navnene som i flere år har hatt det med å dukke opp rundt omkring på nettet, som regel knyttet til tekster som gjorde inntrykk på oss, og som fikk oss til å komme tilbake. Vi har med andre ord ventet på denne debuten, og det er ingen overraskelse at også Du er menneske nå, som nå foreligger, treffer oss. Vi har snakket med Eirin om den fine debutboka, og hvordan den ble til.

–Gratulerer med en veldig fin diktsamling! Hvordan har det vært å debutere?
–Takk! Å debutere har vært noe av det skumleste jeg har gjort. Jeg er selvfølgelig veldig glad, og det er veldig fint å kunne holde sin egen bok i hendene og vite at jeg faktisk har klart å skrive den. Det er en lettelse, og det føles utrolig motiverende. Men samtidig er det ganske nervepirrende å vite at boka er der ute og kan leses av alle.

Fortsett å lese «En del av historien»

Hvordan pølsa lages

1429685334704Askild Matre Aasarød er stemmen bak Morgenbladets nye podkast. Litt av en oppgave å lede avisa inn i en ny journalistisk sjanger tenkte vi! Så vi stilte noen spørsmål som vi lurte på da vi hørte de første programmene.

– Hva er historien bak poden, var det du eller avisa som tok initiativ?
– Før jeg startet i Morgenbladet jobbet jeg i to år i dokumentarmagasinet Plot, der startet jeg et slags hobbyprosjekt hvor jeg laget en podkast hvor jeg fikk journalistene bak dokumentarene til å fortelle om historiene de skrev om. Det bygger litt på at det ofte er veldig spennende å høre folk snakke om prosjektet de har jobbet lenge på. De forteller ofte med god driv, i tillegg kan det være stoff som ikke ble med i saken, eller ting som hendte under arbeidet med den som ikke var naturlig å fortelle i historien (hvordan man fikk tak i kilder, uventede ting som hente på reise etc.) som passer godt i samtale-over-en-øl-formatet. Da jeg startet i Morgenbladet hadde de alt en god stund lagt ut lyd fra foredrag og samtaler i avsias regi (mye godt stoff der!). Men det var ofte lange klipp som krevde litt mer av lytteren. Så vi kom frem til at det var en god idé gå videre med kortere journalistsamtaler.

Fortsett å lese «Hvordan pølsa lages»

Balansegang

unnamedMot slutten av fjoråret kom det ut en roman som flere av oss hadde ventet spent på. Å omtale Kristian Wikborg Wiese som debutant føles på mange måter rart, for i litterære kretser er han allerede godt etablert både som redaktør i tidsskriftet La Granada, anmelder i Dagsavisen og en av ildsjelene bak Litteratur på Blå. Lesere av Beijing Trh vil muligens også dra kjensel på navnet hans fra bidrag i vårt tidsskrift – der han opptrer både som gjendikter (Katherine Larson) og med egne dikt. Men nå altså: romandebut. Avtrykk er et nært og helstøpt portrett av en ung mann som reiser til London for å ta en kunstutdannelse, et valg som også representerer et ønsket brudd med fortiden. Men kan man reise så langt at historien ikke likevel innhenter deg? Wieses roman er både en oppvekstroman og en kunstnerroman, der store spørsmål om kunst og kjærlighet behandles i et ujålete og tilforlatelig språk, men med desto større troverdighet og nerve. Vi har snakket med Kristian om noen av motivene hans – om skrivinga, kunsten og alt som det kan romme.

Fortsett å lese «Balansegang»

Lil Wayne og L=A=N=G=U=A=G=E

website-slider-square-1Franny Choi er en av slampoesiens nye stjerner i USA. Hun har en konfronterende stil med mye alvorlig humor. I år kom den første boken hennes ut – Floating, Brilliant, Gone (Write Bloody, 2014) – og i den sammenheng vil vi vise frem to tekster fra arsenalet hennes. Den ene er oversatt, og den andre lar seg ikke oversette. I den uoversettelige, «Pussy Monster», har hun tatt ordene fra Lil Waynes låt med samme navn, og satt dem opp etter hyppighet. Resultatet fungerer like godt som litterært eksperiment som opplesningsstykke.

Choi tok seg også tid, mellom opptredenene sine, til å svare på noen spørsmål fra oss.

Fortsett å lese «Lil Wayne og L=A=N=G=U=A=G=E»

–Den lidt nørdede interesse er den samme

Amalie-Smith_presse_David_Stjernholm1Idet jeg er i ferd med å hevde, ikke uten en viss klang av beundring i røsten, at Amalie Smith denne uken utgir sin femte bok, korrigerer hun meg taktfullt: faktisk min sjette, hvis man tæller samarbejdsbogen Kollektive læseformer med Ida Marie Hede med. Og det gjør vi så klart, og ikke uten en anelse enda romligere klang av beundring. Akk, hun har ei rundet 30 og allerede står vi overfor et forfatterskap som bugner av bøker. I tillegg står hun bak et utall andre kunstprosjekter. Hvordan er det mulig, egentlig? Og hvordan stiller den nye romanen «Marble» seg inn i et allerede omfattende kunstnerskap? Vi tok en prat med Amalie, akkurat idet hun er i ferd med å etterlyse et telt eller en presenning på Facebook, til fredagens lansering i København, i tilfelle regn.

Fortsett å lese «–Den lidt nørdede interesse er den samme»

Et klart amerikansk trekk

IMG_5607Den borgerlige regjeringens statsbudsjett ble lagt frem i forrige uke, og inn tikket samtidig svar fra Maria Børja – på noen spørsmål vi sendte henne etter å ha lest romanen Ny by i fjor høst. Timingen kunne ikke vært bedre! Romanen, som delvis ble til på hytta på Skatval, kan Maria fortelle, handler om norske Lisas tilværelse som student, og senere ansatt ved det norske konsulatet i New York. Begrepet «norsk» er et sentralt element gjennom hele boka, og måten Børja undersøker det på i lys av New Yorks mangfold av nasjonaliteter gjør at romanen fremstår minst like aktuell i dag. Hvor er vi egentlig på vei? Vi har snakket med Maria om å være norsk i USA og om amerikanske trekk ved den norske politikken.

Fortsett å lese «Et klart amerikansk trekk»

Forutsigbar uforutsigbarhet

07_vinduHistorien om Trondheims bokhandler har tatt noen eiendommelige vendinger de senere årene: ambisiøse Bookstars fikk raskt et ublidt møte med Midtbyens markedsrealiteter, Starbucks tok nylig et grådig jafs av ærverdige Brunhjørnet, mens kristenbokhandelen Bok & Media har gjenoppstått som Vivo i lokalene til gamle Øksendal  sånn i tilfelle du en dag skulle stå i beit for en illustrert barnebibel. Men hva med oss som søker mot de mer marginale utpostene av det litterære landskapet? Hvem skal gi ly til tidsskriftene og fanzinene i et stadig mer presset bestselgermarked? Svaret er Babel Bok, som denne helgen relanserer seg selv i lokalene til visningsrommet Babel i Mellomveien. Vi har snakket med Ingrid Elise Kirknes, som herved trer inn i rollen som litterær redningskvinne i Trondheim.

Fortsett å lese «Forutsigbar uforutsigbarhet»

Det som har drevet verden fremover

MingTrondheim – og Norge – har fått et nytt magasin: Cirka er en trykksak som stråler av ung kreativitet og skaperkraft. Med «tjue» som tema dokumenteres de håpefulle tjueårene av et utvalg bidragsytere som alle befinner seg nettopp der, i alderen 22–27. Var det ikke Klassekampens Silje Bekeng som i anmeldelsen av Heidi Furres Parissyndromet lanserte begrepet «øyeblikksnostalgi»; en slags selvbevisst dokumentasjonstrang hos unge mennesker som fortløpende fanger øyeblikket gjennom smarttelefonens tilbakeskuende fotofilter? Resultatet kan bli uttværende, men kløktig sammenstilte Cirka treffer tidsånden mer enn omtrentlig. Vi har snakket med redaktør Ming Unn Andersen (22) om initiativet, om fremtiden og om internetts betydning for det hele.

Fortsett å lese «Det som har drevet verden fremover»

Profesjonell, utforskende og toillat

Festivalsjef Magnus Loddgard og litteratursjef Ane Nydal utpå morgenkvisten etter endt festivalI dag braker Fjøsfestivalen løs på Melhus! På bildet ser du litteratursjef Ane Nydal flankert av festivalsjef Magnus Loddgard, rundt klokken fem på morgenen, etter en heidundrandes vellykka festival 2012, nettopp avholdt konsert med hæst & fæstbandet All in for Ramtamtaramtata, før fossebading og nachspiel i badstua med klein høytlesning av Christian Refsums Kåte dikt. Hva kan vi vente oss i år? Vi tok en prat med Ane om tingenes tilstand de siste timene før avspark.

Fortsett å lese «Profesjonell, utforskende og toillat»

Etter festivalen #2: Roskilde

roskilde_lSommertid er festivaltid, men for mange av oss også: tid for å gå glipp av festivaler. Kjennes det ikke dessuten som om vi blir stadig flere – enten det er unger, foreldre, jobb, tomme lommebøker eller en lite kledelig angst for gjørme (pådratt i voksen alder) som holder oss tilbake? Vi må konstatere at det heller ikke i år ble noen Roskilde-tur på oss. Heldigvis har vi venner som holder ut. Forfatter Linn Strømsborg er fast festivalgjenger, og var selvfølgelig på plass også i år. Her gir hun oss en brief fra årets begivenheter.

– Vi går ut fra at de fleste på et eller annet nivå kjenner til Roskilde-festivalen og har sine assosiasjoner til navnet. Men hva er den for deg? Hva slags festival er Roskilde-festivalen?
– Roskilde er, for meg, verdens beste festival. Det er et helt eget, lite land som dukker opp på dette jordet utenfor København hvert år til nesten samme tid, som fylles opp av ungdommer, voksne og eldre, hundrevis av band og DJ-er, telt og fester døgnet rundt i over en uke. Det er, som de kaller det selv, The Orange Feeling, som er noe jeg tror man må se og oppleve for å virkelig vite hva er. Jeg har vanskeligheter med å forklare det, men jeg kjenner det igjen med en gang jeg kommer meg innafor portene der hvert år. Der var det, kjenner jeg. Og så føles det som at jeg aldri dro hjem i fjor.

Fortsett å lese «Etter festivalen #2: Roskilde»