Kategoriarkiv: Intervju

En form for transitt

Foto: Finn Ståle Felberg

Denne våren har budt på noe så usedvanlig som en diktdebutant fra Klett – en ung mann som ikke bare fremstår uhørt moden for alderen, men som dessuten har klart kunststykket å komme seg inn på den prestisjefylte Forfatterskolen i København, til tross for at han skriver på kav trøndersk! Vi er imponerte. Og litt nysgjerrige. For hvordan kan det egentlig ha seg at denne karen kommer med en diktsamling med så mange dybder og lag, så mange åpninger og utsyn, så tunge spor av erfaring og visdom, når vi sverger på at det bare var i forrige uke han diltet rundt som frivillig på Æ Å og stakk til oss russekortet sitt? (henger ennå på korktavla, med sitatet fra Phil Dunphy.) Ting har gått fort for Bendik Sandnes Vada, og i et forsøk på å henge med i svingene har vi stilt ham noen spørsmål om diktsamlingen – Vak – om skrivingen og tenkingen, om skogen og København.

Les videre

–Jeg tror ikke det er godt for noen å sitte i den samme stolen hele livet

Foto: Rolf M. Aagaard

Foto: Rolf M. Aagaard

Det hører dessverre til sjeldenhetene at Tarjei Vesaas’ debutantpris går til en poet, men i 2006 gikk prisen svært fortjent til Thomas Marco Blatt for diktsamlingen Slik vil jeg måle opp verden, en bok som stadig trafikkerer ut og inn av bokhyllen, ti år etter. I høst er han ute med sin første roman, den medrivende og svært velskrevne Varsjøen, hvor en kort telefonbeskjed fra en barndomsvenn med ett gjør fortiden høyst nærværende for hovedpersonen Morten Bodrum igjen. For hva var det egentlig som skjedde da storebroren hans døde over tjue år tidligere? Og hvor mye forandrer sannheten i så fall, alle disse årene etter? Vi tok en prat med forfatteren om den nye boken, om poesi og prosa, og en gammel spøk fra Litterär Gestaltning.

Les videre

– Det er ikke plass til virkeligheten på internett

port.Vi kobler oss til internett for å finne ut hvilket vær det kommer til å være i morgen, henvender oss til Google for alle spørsmål vi måtte ha, forteller Facebook hvordan vi har det, taster inn symptomene våre og venter på en diagnose. Akkurat dette er utgangspunktet for den nye diktsamlingen til Marit Bolsø BrodersenDobbel V, der det oppstår en slags samtale mellom ulike søk, det lyriske jeg-et og svarene som dukker opp.  Les videre

Novellefamling

Foto: Anna-Julia Granberg/Blunderbuss

Ane Nydal er kjent for mange som litteraturkritiker i Morgenbladet og initiativtaker for den dessverre nedlagte Fjøsfestivalen. Nå er hun ute med sin første bok, novellesamlingen «Famlere». Vi har snakket med henne om den, og om hvordan det er for en litteraturkritiker selv å skulle motta kritikk for et litterært verk.

– I det første nummeret av tidsskriftet vårt publiserte vi et dikt av deg – og de som har vanket i litterære kretser en stund har kunnet høre deg lese dikt ved flere andre anledninger. Nå debuterer du med en novellesamling, kanskje til noens overraskelse. Kan du fortelle litt om hvordan dette har seg?
– Høsten 2014 satte jeg av tid og penger til å ferdigstille ett av to diktmanus som begge hadde vært innom konsulenter på CappelenDamm. Samtidig gikk fristen ut for Gyldendals og Vinduets novellekonkurranse. Det fikk meg til å hente fram og redigere en novelle jeg skrev på Skrivekunstakademiet fire år tidligere, «Presidenten etter Kennedy», som er å lese i boka. Som kjent ble konkurransen avblåst da ingen av de 400 bidragene ifølge juryen «hadde den originalitet, kvalitet eller grad av ferdigstillelse som skulle til for å kåres som vinner». Uansett – de påfølgende månedene var det prosa som raste ut av meg. I en eksplosiv og kjempemorsom fase skrev jeg nye noveller, redigerte gamle, fant fragmenter og dikt og skrev videre på dem – som novellen «Veve», der det lyriske språket har spor av at det opprinnelig var et dikt.

Les videre

Fotballens forklaringer

65587908_mmftbbalotelligoalvmanutdDet er bare dager til den norske fotballsesongen sparkes i gang igjen etter en lang vinter. Og selv om landslaget vårt som vanlig holder seg hjemme under store mesterskap, avholdes det EM i Frankrike senere i sommer. Det er i et Europa som knaker mer i sammenføyningene enn på lenge, og kanskje påvirker det måten vi som tilskuere forholder oss til kampene og spillerne på? For fotball er også historie, geografi og politikk, og slagene som utspiller seg på matta speiler også den virkeligheten vi lever i, med sine mange konflikter og utfordringer. Peder Samdal debuterte i høst som forfatter med boken Mario Balotelli forklarer Europa, en bok som utnytter nettopp dette. Resultatet har blitt en innsiktsfull og spennende fortelling om den tiden vi lever i. Vi har snakket litt med Peder om boka, og et par andre fotballrelaterte ting.

Les videre

– I pluss til sist

Ein av favorittforfattarane våre, Kjersti Rorgemoen, er endeleg ute med si andre bok. For debutboka, «Purkene snudde seg», hausta ho ei lang rekkje godord, og dette er no i ferd med å gjenta seg for den nye, «Håpet og festen». Årets bok handlar, slik det er formulert bak på omslaget, om «ein ubestemt skapning», nærare bestemt ei ung kvinne som arbeider på Fretex si makuleringsteneste i Bergen. Mange har fryda seg over utgangspunktet for nettopp dette arbeidet: «den ubrukelege utdanninga frå humaniora». Det er tydeleg at Kjersti rører ved noko akkurat her… Vi har lese boka og latt oss imponere av den særeigne blandinga av sjølvanalyse, skarpe observasjonar og pussige tankesprang som inngår i hovudpersonens «kvernande einetale», og som formidlast gjennom Rorgemoens imponerande finstilte språk. Kva tenkjer ho sjølv om den nye boka? Og er humaniora eigentleg i krise?

Les videre

Klare for nye eventyr

11822947_1709699132582966_2651545635408284302_oAkkurat idet 30-årskrisa er i ferd med å feste grepet om Beijing Trondheim-redaksjonen, dukker det opp et nytt og friskt tilskudd til byens litterære scene. Litterært kollektiv er en gruppe unge og ambisiøse studenter som vil vise at litteraturen kan omfavnes på flere måter enn ved kjærlig understreking av gode sitater i et vellest kompendium oppe på lesesalen. Med festivalen Ugress har byens kulturelle fauna allerede blitt en anelse mindre trimmet og flere hakk mer spennende – og det stopper ikke der! Vi har tatt en prat med gjengen bak, som vi gleder oss til å høre mer fra i tiden som kommer.

Les videre

En del av historien

Gundersen-Eirin_Julie-PikeBlant høstens poesidebutanter knyttet det seg for vår del noen spesielle forventninger til Eirin Gundersen. Eirin er et av navnene som i flere år har hatt det med å dukke opp rundt omkring på nettet, som regel knyttet til tekster som gjorde inntrykk på oss, og som fikk oss til å komme tilbake. Vi har med andre ord ventet på denne debuten, og det er ingen overraskelse at også Du er menneske nå, som nå foreligger, treffer oss. Vi har snakket med Eirin om den fine debutboka, og hvordan den ble til.

–Gratulerer med en veldig fin diktsamling! Hvordan har det vært å debutere?
–Takk! Å debutere har vært noe av det skumleste jeg har gjort. Jeg er selvfølgelig veldig glad, og det er veldig fint å kunne holde sin egen bok i hendene og vite at jeg faktisk har klart å skrive den. Det er en lettelse, og det føles utrolig motiverende. Men samtidig er det ganske nervepirrende å vite at boka er der ute og kan leses av alle.

Les videre

Hvordan pølsa lages

1429685334704Askild Matre Aasarød er stemmen bak Morgenbladets nye podkast. Litt av en oppgave å lede avisa inn i en ny journalistisk sjanger tenkte vi! Så vi stilte noen spørsmål som vi lurte på da vi hørte de første programmene.

– Hva er historien bak poden, var det du eller avisa som tok initiativ?
– Før jeg startet i Morgenbladet jobbet jeg i to år i dokumentarmagasinet Plot, der startet jeg et slags hobbyprosjekt hvor jeg laget en podkast hvor jeg fikk journalistene bak dokumentarene til å fortelle om historiene de skrev om. Det bygger litt på at det ofte er veldig spennende å høre folk snakke om prosjektet de har jobbet lenge på. De forteller ofte med god driv, i tillegg kan det være stoff som ikke ble med i saken, eller ting som hendte under arbeidet med den som ikke var naturlig å fortelle i historien (hvordan man fikk tak i kilder, uventede ting som hente på reise etc.) som passer godt i samtale-over-en-øl-formatet. Da jeg startet i Morgenbladet hadde de alt en god stund lagt ut lyd fra foredrag og samtaler i avsias regi (mye godt stoff der!). Men det var ofte lange klipp som krevde litt mer av lytteren. Så vi kom frem til at det var en god idé gå videre med kortere journalistsamtaler.

Les videre

Balansegang

unnamedMot slutten av fjoråret kom det ut en roman som flere av oss hadde ventet spent på. Å omtale Kristian Wikborg Wiese som debutant føles på mange måter rart, for i litterære kretser er han allerede godt etablert både som redaktør i tidsskriftet La Granada, anmelder i Dagsavisen og en av ildsjelene bak Litteratur på Blå. Lesere av Beijing Trh vil muligens også dra kjensel på navnet hans fra bidrag i vårt tidsskrift – der han opptrer både som gjendikter (Katherine Larson) og med egne dikt. Men nå altså: romandebut. Avtrykk er et nært og helstøpt portrett av en ung mann som reiser til London for å ta en kunstutdannelse, et valg som også representerer et ønsket brudd med fortiden. Men kan man reise så langt at historien ikke likevel innhenter deg? Wieses roman er både en oppvekstroman og en kunstnerroman, der store spørsmål om kunst og kjærlighet behandles i et ujålete og tilforlatelig språk, men med desto større troverdighet og nerve. Vi har snakket med Kristian om noen av motivene hans – om skrivinga, kunsten og alt som det kan romme.

Les videre