Frykten for å bli en fabrikk

IMG_6999Poetene Ariana Reines, Julian T. Brolaski og CA Conrad er blant de største navnene innenfor den moderne amerikanske lyrikken. Tirsdag kveld var de på Digs og deltok i Poesiti, en arrangementsrekke som har til hensikt å presentere spennende lyrikere for trondheimspublikummet gjennom samtale og opplesning. Anne Dorte Lunås ledet samtalen, og arrangørene var Norsk Forfattersentrum, Litteraturhuset i Trondheim og Beijing Trondheim.

Publisert
Kategorisert som Dikt, Livet

– Det er ikke plass til virkeligheten på internett

port.Vi kobler oss til internett for å finne ut hvilket vær det kommer til å være i morgen, henvender oss til Google for alle spørsmål vi måtte ha, forteller Facebook hvordan vi har det, taster inn symptomene våre og venter på en diagnose. Akkurat dette er utgangspunktet for den nye diktsamlingen til Marit Bolsø BrodersenDobbel V, der det oppstår en slags samtale mellom ulike søk, det lyriske jeg-et og svarene som dukker opp. 

Kjærlighet i tommelens tidsalder

_NRK1444MEDIUM
Foto: Henrik Beck Kæmpe

Vi befinner oss i en tid som synes å gjennomgå radikale forandringer fra dag til dag, og en av endringene er hvor og hvordan vi velger å uttrykke oss. Alexander Fallo er en av de som gjør stor suksess på Instagram, der han publiserer opp til flere dikt daglig for godt over 5000 følgere. Tekstene er korte og fragmenterte, øyeblikksbilder som skildrer en følelse. Vi har tatt en prat med Alexander om å skrive fort, om å dyrke tapet av kjærlighet og om å uttrykke seg i den tiden vi lever i.

Publisert
Kategorisert som Dikt

Beijing Trondheim presenterer: Bjørn Jansen

IMG_4442Som sagt, ved flere anledninger, er Bjørn Jansen Trondheims mest kjente undergrunns-poet. Jansen er også definitivt en av Norges beste opplesere. Noe en tredjeplass i NM i poesislam, som han bare kasta seg med på, skulle bevise.

Vi i BJT har en stund hatt lyst til å vise frem Jansens ferdigheter, men har på grunn av div. havnet litt i bakevja. Så kom påska, og vi fikk gjort et eksperiment. Bjørn leste og et lydteppe ble laga.

Resultatet foreligger her, i en kort sekvens, for første gang tilgjengelig for et bredere publikum. Vi anbefaler alle å få med seg en opplesning av Bjørn Jansen, og ikke minst plukke opp hans nyeste utgivelse Til sirissenes sang. Om du ikke treffer på Bjørn og kjøper av ham, så kan vi i forlaget sikkert være behjelpelige med å formidle kontakt!

 

Publisert
Kategorisert som Dikt

En del av historien

Gundersen-Eirin_Julie-PikeBlant høstens poesidebutanter knyttet det seg for vår del noen spesielle forventninger til Eirin Gundersen. Eirin er et av navnene som i flere år har hatt det med å dukke opp rundt omkring på nettet, som regel knyttet til tekster som gjorde inntrykk på oss, og som fikk oss til å komme tilbake. Vi har med andre ord ventet på denne debuten, og det er ingen overraskelse at også Du er menneske nå, som nå foreligger, treffer oss. Vi har snakket med Eirin om den fine debutboka, og hvordan den ble til.

–Gratulerer med en veldig fin diktsamling! Hvordan har det vært å debutere?
–Takk! Å debutere har vært noe av det skumleste jeg har gjort. Jeg er selvfølgelig veldig glad, og det er veldig fint å kunne holde sin egen bok i hendene og vite at jeg faktisk har klart å skrive den. Det er en lettelse, og det føles utrolig motiverende. Men samtidig er det ganske nervepirrende å vite at boka er der ute og kan leses av alle.

Ikke engang månen

haikuHaikuet har en broket historie i Norge. Det er ofte lett å skjule dårlig håndverk og filosofiske floskler bak påstanden om at man praktiserer en diktform man absolutt ikke har peiling på. Dette er det ikke bare hobbyhaikuister som har gjort seg skyldige i, men også kjente norske forfattere, som ellers har fine forfatterskap bak seg.

Sjangeren krever en del, og det er ennå oppe til diskusjon om den i det hele tatt er mulig å gjenskape på andre språk enn japansk. Det som i hvert fall er sikkert, er at man blir nødt til å redefinere sjangeren om man skal bruke den.

De reglene som gjelder for tradisjonelle haiku er vanskelig å anvende i vår kulturkrets. Stavelsessystemet alene støtter seg på noe en japaner tar for gitt. 5-7-5-skjemaet er en naturlig del av den språkrytmen som anvendes, man finner den igjen i reklamer, i sangtekster, i taler og i talemåter. Men når alt dette er sagt, så hender det av og til at noen klarer å balansere disse utfordringene og å bruke humoren, som er en del av sjangeren, til å lage tekster som fungerer.

Anthoni Backe kom på besøk til meg i fjor høst sammen med resten av skrivelinja på Nansenskolen, og vi kom i snakk om japansk poesi og buddhisme. Nå etter mye lesning og travle tider, har jeg plukka ut mine favoritter fra haikumanuset hans. Vi i BJT ville vise frem dette utvalget fordi det er sjelden at man kommer over norsk haiku som funker. Backes tekster spenner over et vidt felt av temaer, ofte handler det om hverdagsrefleksjoner og observasjoner. Vi håper dere vil kose dere med dette lille utvalget!

Publisert
Kategorisert som Dikt

Det er det kule med poesi

1396215096313For en uke siden lanserte vi to utgivelser, og en av disse var en plakat med gjendiktninger av Leah Umansky sine Game of Thrones-dikt. I sammenheng med utgivelsen gjorde vi et lite intervju med poeten for å prøve å nærme oss motivasjonen for valg av tema.

– Hvordan vil du beskrive din egen poesi? Hva har påvirket deg, nåtidig og historisk?
– Jeg vil beskrive poesien min som koblet til det språklige og lydlige. På mange måter spiller jeg på ord og det lyriske i poesien. Det er mange jeg er påvirket av: Sylvia Plath, Anne Sexton, Sharon Olds, Matthea Harvey, og i senere tid har jeg lest poeter som T.S. Eliot og John Berryman. Historisk må jeg vel si den anglo-saksiske, arthurianske diktningen og prosaen, dette var blant favorittene mine da jeg var tenåring.

Det finnes ikke noe liv utenfor kjærligheten

Like før jul kom det ut en essaysamling med et så solid faglig tyngdepunkt at den gikk under radaren til de fleste norske mediene. Cambridge Companions to Literature er en sjangerdefinerende bokserie utgitt av tradisjonsrike Cambridge University Press, hvor den vitenskapelige standarden blir satt innenfor vidtspennende forskningsområder som Jorge Luis Borges, Literature and Environment, Cormac McCarthy og African American Theatre – for å nevne noen av de seneste tilskuddene. Utgivelsen som tar for seg den latinske kjærlighetselegien fanget vår oppmerksomhet – muligens fordi Valentine’s day er rett rundt hjørnet, men mest sannsynlig fordi redaktørens navn fikk en bjelle til å ringe i redaksjonen. Vi har snakket med Thea Selliaas Thorsen om den tiden da man skrev om kjærlighet for kjærlighetens skyld, om Ovid og den totalitære kjærligheten, myke menn og fryktinngytende professorer.

For the death of 100 whales

Det kan være at våre lesere i løpet av uken har blitt klar over massakren som oljeselskapet ExxonMobil sto bak i 2008. Forskere har nå konkludert med at det var sonarutstyret på et oljeletingsfartøy som forårsaket at hundre melonhodedelfiner strandet ved kysten av Madagaskar. Sonarsignalene gjorde delfinene desorienterte og fikk dem til å svømme mot land. ExxonMobil stiller seg skeptisk til funnene, og det er på ingen måte sikkert om straffetiltak vil bli iverksatt. Dette er nok et eksempel på hvordan havområder er et juridisk blindpunkt i debatten og naturvern og konservering. Overfiske og utarming av naturressurser under havflaten er et stadig problem som i Norge eksemplifiseres ved debatten om oljeboring i nord.

Selv om hendelsen fra 2008 er dypt tragisk, er den dessverre ikke noe nytt fenomen. På den legendariske opplesningen på Six Gallery i San Fransisco 7. oktober 1955 leste den da unge poeten Michael McClure diktet For the Death of 100 whales, som skildret en episode hvor amerikanske marinesoldater brukte hvaler som blink under en militærøvelse. Diktet holdes for å være et av de første økologiske diktene og har senere vært en mal for hvordan man behandler menneskeskapte naturkatastrofer poetisk. Vi vil med dette minne om at litteraturen kan være et virkemiddel i kampen mot urettferdighet og overgrep også i miljøsammenheng.

Publisert
Kategorisert som Dikt, Økologi

Kofi Awoonor (1935-2013)

I helga ble en av Ghanas største poeter drept.

Flere har sikkert fått med seg nyhetene om det pågående gisseldramaet i Westgate-kjøpesenteret i Nairobi. Tilfeldigvis var diplomaten og poeten Kofi Awoonor ute og handlet med sønnen sin da angrepene startet. Awoonor var i Nairobi for å snakke og lese opp på litteraturfestivalen Storymoja Hay Festival.

Mer info om omstendighetene kan dere finne på nettet, men vi i Beijing Trondheim tenkte vi skulle legge ut et av de vakre diktene hans til minne om et viktig afrikansk poetisk forfatterskap.

The weaver bird built in our house
And laid its eggs on our only tree
We did not want to send it away

We watched the building of the nest
And supervised the egg-laying.
And the weaver returned in the guise of the owner
Preaching salvation to us that own the house
They say it came from the west
Where the storms at the sea has felled the gulls
And the fishers dried their nets by the lantern light
Its sermon is the divination of ourselves
And over new horizons limit at its nest
But we cannot join the prayers and the answers of the communicants.
We look for new homes every day,
For new altars we strive to rebuild
The old shrines defiled from the weaver’s excrement

Publisert
Kategorisert som Dikt