Novellefamling

Foto: Anna-Julia Granberg/Blunderbuss

Ane Nydal er kjent for mange som litteraturkritiker i Morgenbladet og initiativtaker for den dessverre nedlagte Fjøsfestivalen. Nå er hun ute med sin første bok, novellesamlingen «Famlere». Vi har snakket med henne om den, og om hvordan det er for en litteraturkritiker selv å skulle motta kritikk for et litterært verk.

– I det første nummeret av tidsskriftet vårt publiserte vi et dikt av deg – og de som har vanket i litterære kretser en stund har kunnet høre deg lese dikt ved flere andre anledninger. Nå debuterer du med en novellesamling, kanskje til noens overraskelse. Kan du fortelle litt om hvordan dette har seg?
– Høsten 2014 satte jeg av tid og penger til å ferdigstille ett av to diktmanus som begge hadde vært innom konsulenter på CappelenDamm. Samtidig gikk fristen ut for Gyldendals og Vinduets novellekonkurranse. Det fikk meg til å hente fram og redigere en novelle jeg skrev på Skrivekunstakademiet fire år tidligere, «Presidenten etter Kennedy», som er å lese i boka. Som kjent ble konkurransen avblåst da ingen av de 400 bidragene ifølge juryen «hadde den originalitet, kvalitet eller grad av ferdigstillelse som skulle til for å kåres som vinner». Uansett – de påfølgende månedene var det prosa som raste ut av meg. I en eksplosiv og kjempemorsom fase skrev jeg nye noveller, redigerte gamle, fant fragmenter og dikt og skrev videre på dem – som novellen «Veve», der det lyriske språket har spor av at det opprinnelig var et dikt.

Fortsett å lese «Novellefamling»

Fotballens forklaringer

65587908_mmftbbalotelligoalvmanutdDet er bare dager til den norske fotballsesongen sparkes i gang igjen etter en lang vinter. Og selv om landslaget vårt som vanlig holder seg hjemme under store mesterskap, avholdes det EM i Frankrike senere i sommer. Det er i et Europa som knaker mer i sammenføyningene enn på lenge, og kanskje påvirker det måten vi som tilskuere forholder oss til kampene og spillerne på? For fotball er også historie, geografi og politikk, og slagene som utspiller seg på matta speiler også den virkeligheten vi lever i, med sine mange konflikter og utfordringer. Peder Samdal debuterte i høst som forfatter med boken Mario Balotelli forklarer Europa, en bok som utnytter nettopp dette. Resultatet har blitt en innsiktsfull og spennende fortelling om den tiden vi lever i. Vi har snakket litt med Peder om boka, og et par andre fotballrelaterte ting.

Fortsett å lese «Fotballens forklaringer»

– I pluss til sist

Ein av favorittforfattarane våre, Kjersti Rorgemoen, er endeleg ute med si andre bok. For debutboka, «Purkene snudde seg», hausta ho ei lang rekkje godord, og dette er no i ferd med å gjenta seg for den nye, «Håpet og festen». Årets bok handlar, slik det er formulert bak på omslaget, om «ein ubestemt skapning», nærare bestemt ei ung kvinne som arbeider på Fretex si makuleringsteneste i Bergen. Mange har fryda seg over utgangspunktet for nettopp dette arbeidet: «den ubrukelege utdanninga frå humaniora». Det er tydeleg at Kjersti rører ved noko akkurat her… Vi har lese boka og latt oss imponere av den særeigne blandinga av sjølvanalyse, skarpe observasjonar og pussige tankesprang som inngår i hovudpersonens «kvernande einetale», og som formidlast gjennom Rorgemoens imponerande finstilte språk. Kva tenkjer ho sjølv om den nye boka? Og er humaniora eigentleg i krise?

Fortsett å lese «– I pluss til sist»

Klare for nye eventyr

11822947_1709699132582966_2651545635408284302_oAkkurat idet 30-årskrisa er i ferd med å feste grepet om Beijing Trondheim-redaksjonen, dukker det opp et nytt og friskt tilskudd til byens litterære scene. Litterært kollektiv er en gruppe unge og ambisiøse studenter som vil vise at litteraturen kan omfavnes på flere måter enn ved kjærlig understreking av gode sitater i et vellest kompendium oppe på lesesalen. Med festivalen Ugress har byens kulturelle fauna allerede blitt en anelse mindre trimmet og flere hakk mer spennende – og det stopper ikke der! Vi har tatt en prat med gjengen bak, som vi gleder oss til å høre mer fra i tiden som kommer.

Fortsett å lese «Klare for nye eventyr»

En del av historien

Gundersen-Eirin_Julie-PikeBlant høstens poesidebutanter knyttet det seg for vår del noen spesielle forventninger til Eirin Gundersen. Eirin er et av navnene som i flere år har hatt det med å dukke opp rundt omkring på nettet, som regel knyttet til tekster som gjorde inntrykk på oss, og som fikk oss til å komme tilbake. Vi har med andre ord ventet på denne debuten, og det er ingen overraskelse at også Du er menneske nå, som nå foreligger, treffer oss. Vi har snakket med Eirin om den fine debutboka, og hvordan den ble til.

–Gratulerer med en veldig fin diktsamling! Hvordan har det vært å debutere?
–Takk! Å debutere har vært noe av det skumleste jeg har gjort. Jeg er selvfølgelig veldig glad, og det er veldig fint å kunne holde sin egen bok i hendene og vite at jeg faktisk har klart å skrive den. Det er en lettelse, og det føles utrolig motiverende. Men samtidig er det ganske nervepirrende å vite at boka er der ute og kan leses av alle.

Fortsett å lese «En del av historien»

Lyrikk i friluft

DSC_0123Å slå i hjel en døsig formiddag eller to på rygg i gresset, mens lyden fra fire scener glir sammen til en behagelig bakgrunnsstrøm du kan duve opp og ned på mens du lar små og store tanker jage hverandre rundt mellom trekronene. Å jekke opp en øl mens du foretar en lett konsultasjon med programmet, og lurer på om du skal flytte deg videre eller bare bli sittende og la deg overraske av noe du ennå ikke vet hva er. Et velkjent scenario fra sommerens mange musikkfestivaler, men kan det også fungere for poesi? Vi har besøkt The New York City Poetry Festival og langt på vei fått et bekreftende svar. På en liten, idyllisk øy ikke langt fra storbyens svette sentrumsgater kunne vi høre gjenklangen av fordums festivalbravader. Søle og indierock var byttet ut med prestekrager og poesi, følelsen av lykke var den samme.

Fortsett å lese «Lyrikk i friluft»

På kunstbokmesse i Bushwick

IMG_5042Denne helgen ble den årlige Bushwick Art Book & Zine Fair (BABZ) arrangert for tredje gang øst i Brooklyn, New York. Messen er et initiativ fra Blonde Art Books og huser over 30 inviterte småforlag og kunstnere som jobber i eller rundt New York. I tre dager ble galleriet Signal fylt av fotobøker, poesi, tegneserier, silketrykk og fanziner, for å nevne noe. Vi fant oss også godt til rette i bakgården, der opplesninger og performancer ble akkompagnert av grillmat og rause mengder leskedrikk fra det allestedsnærværende lokale bryggeriet Brooklyn Brewery.
Over oss svevde flyene lavt inn mot JFK, som lysende smykker mellom trekronene.

Fortsett å lese «På kunstbokmesse i Bushwick»

Balansegang

unnamedMot slutten av fjoråret kom det ut en roman som flere av oss hadde ventet spent på. Å omtale Kristian Wikborg Wiese som debutant føles på mange måter rart, for i litterære kretser er han allerede godt etablert både som redaktør i tidsskriftet La Granada, anmelder i Dagsavisen og en av ildsjelene bak Litteratur på Blå. Lesere av Beijing Trh vil muligens også dra kjensel på navnet hans fra bidrag i vårt tidsskrift – der han opptrer både som gjendikter (Katherine Larson) og med egne dikt. Men nå altså: romandebut. Avtrykk er et nært og helstøpt portrett av en ung mann som reiser til London for å ta en kunstutdannelse, et valg som også representerer et ønsket brudd med fortiden. Men kan man reise så langt at historien ikke likevel innhenter deg? Wieses roman er både en oppvekstroman og en kunstnerroman, der store spørsmål om kunst og kjærlighet behandles i et ujålete og tilforlatelig språk, men med desto større troverdighet og nerve. Vi har snakket med Kristian om noen av motivene hans – om skrivinga, kunsten og alt som det kan romme.

Fortsett å lese «Balansegang»

–Den lidt nørdede interesse er den samme

Amalie-Smith_presse_David_Stjernholm1Idet jeg er i ferd med å hevde, ikke uten en viss klang av beundring i røsten, at Amalie Smith denne uken utgir sin femte bok, korrigerer hun meg taktfullt: faktisk min sjette, hvis man tæller samarbejdsbogen Kollektive læseformer med Ida Marie Hede med. Og det gjør vi så klart, og ikke uten en anelse enda romligere klang av beundring. Akk, hun har ei rundet 30 og allerede står vi overfor et forfatterskap som bugner av bøker. I tillegg står hun bak et utall andre kunstprosjekter. Hvordan er det mulig, egentlig? Og hvordan stiller den nye romanen «Marble» seg inn i et allerede omfattende kunstnerskap? Vi tok en prat med Amalie, akkurat idet hun er i ferd med å etterlyse et telt eller en presenning på Facebook, til fredagens lansering i København, i tilfelle regn.

Fortsett å lese «–Den lidt nørdede interesse er den samme»

Et klart amerikansk trekk

IMG_5607Den borgerlige regjeringens statsbudsjett ble lagt frem i forrige uke, og inn tikket samtidig svar fra Maria Børja – på noen spørsmål vi sendte henne etter å ha lest romanen Ny by i fjor høst. Timingen kunne ikke vært bedre! Romanen, som delvis ble til på hytta på Skatval, kan Maria fortelle, handler om norske Lisas tilværelse som student, og senere ansatt ved det norske konsulatet i New York. Begrepet «norsk» er et sentralt element gjennom hele boka, og måten Børja undersøker det på i lys av New Yorks mangfold av nasjonaliteter gjør at romanen fremstår minst like aktuell i dag. Hvor er vi egentlig på vei? Vi har snakket med Maria om å være norsk i USA og om amerikanske trekk ved den norske politikken.

Fortsett å lese «Et klart amerikansk trekk»