Arenarock #1: Telegrafvägen

Dere tenkte vel ikke at det kunne skjule seg noe i den musikkhistoriske vollgraven vi kaller arenarock? Av og til er det godt å bli overrasket! I denne spalten vil vi gjerne at du skal få et nytt blikk på de lange bilturene i barndommen da far var DJ hele veien til dyreparken i Kristiansand. Hadde du lyttet litt nærmere, i stedet for å peise på med Metallica på discmanen din, ville du trolig ha oppdaget at bak et teppe av generisk klang og utvannet pubrock, lå en litterær skattekiste som bare ventet på å bli åpnet. Ennå ikke overbevist? Beijing Trondheim hjelper deg med å gjøre bilferieminnene søtere, og gir far oppreisning for hans standhaftighet i møte med motstanden fra baksetet. Vi får kyndige fagfolk til å trekke fram litteraturen fra arenarocken og servere den til deg som ørebalsam i form av kortprosa. I dag: Markus Lantto foredler Dire Straits.

Fortsett å lese «Arenarock #1: Telegrafvägen»

– Gjeterfunksjonen er sentral

Nate Klug er amerikansk poet og nybakt prest. I fjor ga han ut en knakende god liten bok som het Consent. Gjendiktninger fra den utgivelsen ble gjort av Steinar Obstad i siste nummer av tidsskriftet Bokvennen. Nå har Klug kommet med en ny utgivelse. Beijing Trondheim spurte kort om de praktiske ting rundt denne boka.

– Hvordan går det med nyboka?
– Den nye boka kommer ut denne uka på The Song Cave. Den heter Rude Woods, det er gjendiktninger fra Vergils Hyrdedikt.

– Hva med jobben? Kan denne boka relateres til arbeidet ditt på noen måte?
– Jeg er ferdig med studiene på Yale Divinity School og nå jobber jeg som protestantisk prest i Grinnell i Iowa. Boka har ikke noen direkte kobling til studiene mine, men det er en interessant kobling i dobbeltbetydningen av ordet «pastorale» – det er jo et mangetydig ord i engelskspråklig poesi. I kirken kan pastoral referere til et embete, som i «pastor». I poesi, kunst, osv., er «pastoral» en sjanger som behandler natur, landskap, beite, ensomhet. Gjeterfunksjonen er sentral i begge tradisjonene!

Fortsett å lese «– Gjeterfunksjonen er sentral»

Tekst og lyd #2

Det er masse litteraturpodcaster om dagen, og det er bra, men personlig kan jeg bli litt sliten av forfatterintervjuer og boksirkeltype diskusjoner om motivasjon og dybde hos karakterer i romaner jeg ikke kommer til å lese. Derimot har jeg ikke noe imot dyptpløyende diskusjoner om poesi!

Dette å klare å prate om poesi, på lufta, uten at det blir kjedelig og pretensiøst er neimen ikke lett. Det vet alle som har deltatt, lyttet til eller blitt anmeldt på et studentradioprogram. Derfor er det ganske overraskende at dagens anbefaling klarer å holde tempoet oppe i sendinger på rundt en halvtime, uten musikk eller for åpenbar redigering.

Igjen skal vi til den amerikanske østkysten. Om du ikke har hørt det, har du noe å glede deg til.

Fortsett å lese «Tekst og lyd #2»

Tekst og lyd #1

Det kan hende at jeg prøver å bryte allerede pløyd mark her, men jeg føler likevel (for å sitere Wam og Vennerød) at om dette når ut til én av dere, skal jeg være fornøyd.

Ute på nettet finnes det mye for folk som er interessert i bøker. Det vil ikke dermed si at de gode sidene alltid er like lett å finne. De tradisjonelle forlagssidene har som kjent i oppgave å mele sin egen kake, så er du på jakt etter oppdatert kritikk og nyheter, må du litt lenger inn i bakeriet.

Derfor har jeg tenkt å lage liste over nettsteder og podcaster jeg setter pris på. Dere vil trolig merke at mange av disse kommer til å være amerikanske, britiske eller kanadiske, men ikke fortvil – for dere som er megainteressert i poesi fra Balkan eller noveller fra Indonesia: vi kommer dit etter hvert!

Først ut er et magasin og et nettsted enhver litteraturinteressert person bør sjekke innom en gang i blant. Har du for eksempel lurt på hvor Morgenbladet får mange av de små notisene sine fra? Vel, Beijing Trondheim avslører hemmeligheten. Kom dem i forkjøpet og fnys av hvor langt etter de henger! Fortell vennene dine litteraturnyheter før de kommer i avishylla! Les The Paris Review!

Fortsett å lese «Tekst og lyd #1»