Forfatterarkiv: MS

Det jeg leser når jeg skriver om å lese?

Nå har jeg blitt ferdig med transkriberingen. Det tok et år. En krigsmemoar/fangeberetning, skrevet etter hjemkomsten i 45. Samt håndskrevne sider med franske visesanger, oversatt på slutten av 60-tallet.

Mine begynnelser og forsøk har også blitt bakt inn, og jeg aner ikke hvor det hele ender. Det vil vise seg om noe har satt seg fast i tonen, på tvers av delene.

Mens jeg skriver leser jeg, jeg leser mer enn jeg skriver, og jeg har lyst til å dele. Kanskje fordi noe av det jeg leser har kommet til meg via så mange omveier at jeg tenker noen sitter med de samme bøkene, eller at jeg mistenker meg selv for å ha laget et slags fantasilag av forfattere som jeg vil ligne. Ingen av forfatterne er kjemper i noen tradisjonell forstand, så jeg kan vanskelig stå på skuldrene deres. (Bowie sa om Mark Bolan, da han døde, at han hadde vært verdens minste kjempe).

Arbeidstittelen er Voiceover, men det er nok mer en påminnelse enn et utrykk for hva som faktisk skrives om. Pluss at det allerede er en bok av Céline Curiol som heter det samme. Pronomenet er ikke engang bestemt. Bare hvordan linjene skal gå, og krysse hverandre.

Så til listen, med vedlagt bilde. Vi får se. Ingen av disse bøkene er i noen direkte relasjon til manuset, vanligvis, eller, slik jeg pleier å skrive er foreleggene alltid med fra begynnelsen av. Her er det annerledes. Men jeg vet at de kommer til å spøke i bakgrunnen. Til sist må jeg innrømme at mange av dem er blitt kjøpt av Shane Andersen på Saint George Book Shop i Berlin.

Susan Howe, The Europe of Trusts
Bhanu Kapil, Ban en Banlieue
Maggie Nelson, Bluets
Christian Hawkey, Ventrakl
Yoshimimasu Gozo, Alice Iris Red Horse
A Van. Jordan, Cineaste
Thalia Field, Bird Lovers, Backyard
Elke Erb, Das Gedichte ist, was es tut
Thomas De Quincey, Confessions of an English Opium Eater

Beijing Trondheim presenterer: Bjørn Jansen

IMG_4442Som sagt, ved flere anledninger, er Bjørn Jansen Trondheims mest kjente undergrunns-poet. Jansen er også definitivt en av Norges beste opplesere. Noe en tredjeplass i NM i poesislam, som han bare kasta seg med på, skulle bevise.

Vi i BJT har en stund hatt lyst til å vise frem Jansens ferdigheter, men har på grunn av div. havnet litt i bakevja. Så kom påska, og vi fikk gjort et eksperiment. Bjørn leste og et lydteppe ble laga.

Resultatet foreligger her, i en kort sekvens, for første gang tilgjengelig for et bredere publikum. Vi anbefaler alle å få med seg en opplesning av Bjørn Jansen, og ikke minst plukke opp hans nyeste utgivelse Til sirissenes sang. Om du ikke treffer på Bjørn og kjøper av ham, så kan vi i forlaget sikkert være behjelpelige med å formidle kontakt!

 

Hvordan pølsa lages

1429685334704Askild Matre Aasarød er stemmen bak Morgenbladets nye podkast. Litt av en oppgave å lede avisa inn i en ny journalistisk sjanger tenkte vi! Så vi stilte noen spørsmål som vi lurte på da vi hørte de første programmene.

– Hva er historien bak poden, var det du eller avisa som tok initiativ?
– Før jeg startet i Morgenbladet jobbet jeg i to år i dokumentarmagasinet Plot, der startet jeg et slags hobbyprosjekt hvor jeg laget en podkast hvor jeg fikk journalistene bak dokumentarene til å fortelle om historiene de skrev om. Det bygger litt på at det ofte er veldig spennende å høre folk snakke om prosjektet de har jobbet lenge på. De forteller ofte med god driv, i tillegg kan det være stoff som ikke ble med i saken, eller ting som hendte under arbeidet med den som ikke var naturlig å fortelle i historien (hvordan man fikk tak i kilder, uventede ting som hente på reise etc.) som passer godt i samtale-over-en-øl-formatet. Da jeg startet i Morgenbladet hadde de alt en god stund lagt ut lyd fra foredrag og samtaler i avsias regi (mye godt stoff der!). Men det var ofte lange klipp som krevde litt mer av lytteren. Så vi kom frem til at det var en god idé gå videre med kortere journalistsamtaler.

Les videre

Ikke engang månen

haikuHaikuet har en broket historie i Norge. Det er ofte lett å skjule dårlig håndverk og filosofiske floskler bak påstanden om at man praktiserer en diktform man absolutt ikke har peiling på. Dette er det ikke bare hobbyhaikuister som har gjort seg skyldige i, men også kjente norske forfattere, som ellers har fine forfatterskap bak seg.

Sjangeren krever en del, og det er ennå oppe til diskusjon om den i det hele tatt er mulig å gjenskape på andre språk enn japansk. Det som i hvert fall er sikkert, er at man blir nødt til å redefinere sjangeren om man skal bruke den.

De reglene som gjelder for tradisjonelle haiku er vanskelig å anvende i vår kulturkrets. Stavelsessystemet alene støtter seg på noe en japaner tar for gitt. 5-7-5-skjemaet er en naturlig del av den språkrytmen som anvendes, man finner den igjen i reklamer, i sangtekster, i taler og i talemåter. Men når alt dette er sagt, så hender det av og til at noen klarer å balansere disse utfordringene og å bruke humoren, som er en del av sjangeren, til å lage tekster som fungerer.

Anthoni Backe kom på besøk til meg i fjor høst sammen med resten av skrivelinja på Nansenskolen, og vi kom i snakk om japansk poesi og buddhisme. Nå etter mye lesning og travle tider, har jeg plukka ut mine favoritter fra haikumanuset hans. Vi i BJT ville vise frem dette utvalget fordi det er sjelden at man kommer over norsk haiku som funker. Backes tekster spenner over et vidt felt av temaer, ofte handler det om hverdagsrefleksjoner og observasjoner. Vi håper dere vil kose dere med dette lille utvalget!

Les videre

| | Dikt.

Litterære løpelister #3

IMG_0646-redNy forfatter, ny løpeliste. Denne gangen har vi fått låne hodetelefonene til Mette Karlsvik. Snør skoene og trykk play!

Frognerseteren – Ullevålseter (pr. joggesko (ca. 1/2 time)):

Sister Sonny: Happy Al
Björk: Earth Intruders
The High Highs: Horses
Pixies: Debaser
Florence & Machine: Rabbit Heart (Rise it up)
Familjen: Det snurrar i min skalle
MGMT: Electric Feel
Jeff Buckley: Eternal Life
The Beatles: Run for your life
David Bowie: I´m afraid of Americans
Motorpsycho: Watersound

Når eg er ute på lenger turar,
syklar eller går på ski til Kikut,
då høyrer eg på podcastar. Kva eg høyrer på
varierer med kor eg er i livet. For tida
høyrer eg This American Life, Radiofront,
og så This American Life igjen. Att og fram mellom dei to;
grublande: Kven har kva frå kven
av radioprogramma?

Litterære løpelister #2

Vi fortsetter vår serie med litterære løpelister. Denne gangen har vi fått musikktips fra forfatterlandslagets Eivind Hofstad Evjemo.

Trist rånermusikk. Playlist 4×4.

eivindOppvarminga begynner med Katie Meluas «Nine Million Bicycles». Da legges verden for mine føtter, stemninga blir fin, ting ruller på. Den glir videre over i Ariel Pinks «Fright night», som er kjappere, frekkere og får de 100 kiloene mine til å kjennes litt morsomme. Men jeg skal videre, økta har jo så å si ikke begynt enda, jeg må nekte følelsen av å cruise. Så Paul Kalkbrenner tar over med «Sagde der Baer», som er lavere og kjøligere, mer snikskytteraktig. Det er også viktig å punktere Melua-stemninga da første 4’er nærmer seg. Om jeg rekker kjører jeg også Kalkbrenners «Gutes Nitzwerk» som er passe monoton, passe dunkete. I første intervall kjøres John Maus «Atomic Born Living». Låta er jappete og har et pent AHA-aktig driv framover. Man kan se for seg at man kjører fort på en smal vei med en dyr rød bil. Første økta er alltid et helvete, derfra er alt langt igjen. Intervallet må derfor raskt glemmes. Blikket vendes forover. Jeg trenger gitarlyd, jeg trenger et band, å høre pust og plekter og jeg elsker åpninga på Smith Westerns «Only One». Om jeg får det til skrur jeg gjerne på de første 20 sekundene om og om igjen. Andre intervall kommer alltid jævla plutselig og jeg kickstartes med Venom «Under the spell». Her justerer jeg ofte hastigheten på mølla opp – blir ivrig og overmodig – og må like oftere justere ned senere i intervallet. Flaut. I påfølgende pause kjører jeg Wu Lyf bittertriste «Such a sad puppy dog». Den har så fine orgelparti og jeg elsker orgel. Gjør meg igjen søt og lett. Tredje intervall dedikeres til Crystal Castles «Baptism». Crystal Castles er uten tvil favorittbandet mitt og tredje intervaller uten tvil det tyngste runnet, så her kjører jeg ut mitt sterkeste kort. La beina gå, hvisker jeg til meg selv, under beaten som jeg aller mest assosierer med trist rånermusikk. Denne rekken av triste assosiasjoner får tiden til å gå fortere. I pausen veit jeg at det verste er over, at bare spurten venter. Gnomen Mac De Marco gir meg «Let her go» og den gjør meg tander og mild. Men to minutter er ingenting, rekker ikke høre den ferdig. Og siste intervall gir jeg til Burzum og «Kaimadalthas’ Nedstigning». Og jeg løper alt jeg har sammen med Greven med tennvæsketanken bultende mot låret og stavkirken i full fyr. Det er Covenant’s «Bringer of the Sixt sun» hentet fra mesterverket Nexus Polaris som møter den slitne med kirkebjeller. Denne renner over i Frederic Chopin: Etude for piano nr. 21. En nusselig liten snutt som går fint til rulletekst. Så er det bare å rette seg opp, tørke panna, spraye litt vann på møllegelenderet. Rusle hjem. Svært gjerne med «Brighter!» av Cass MaCombs på øret. Over og ut.

BJTs litterære løpelister

fyrverkeriNå som det er nyttår og alle hjerter gleder seg over nye muligheter, tenkte vi at vi skulle hjelpe dere litt på vei inn i det nye året. Mange har forsett om å trene mer, om å jobbe for å ikke se ut som vi sitter inne og leser hele tiden. Vi i BJT vil ikke være med på å hause opp dette med å plage seg til blodsmak i munnen, vi vil jo at dere skal sitte inne og lese bøker, men om du nå først har tenkt deg ut på glatta i joggesko, eller har fått slynge i julegave, så har vi noe vi tror vil gi mersmak!

Vi spurte en rekke prominente unge norske forfattere om å gi oss sine treningspillelister, slik at du kan trene og tenke på at de driver med det samme. Eller vil du kanskje bare høre på hva de hører på?

Første kvinne ut er Linn Strømsborg, og mer skal komme!

Les videre

Lil Wayne og L=A=N=G=U=A=G=E

website-slider-square-1Franny Choi er en av slampoesiens nye stjerner i USA. Hun har en konfronterende stil med mye alvorlig humor. I år kom den første boken hennes ut – Floating, Brilliant, Gone (Write Bloody, 2014) – og i den sammenheng vil vi vise frem to tekster fra arsenalet hennes. Den ene er oversatt, og den andre lar seg ikke oversette. I den uoversettelige, «Pussy Monster», har hun tatt ordene fra Lil Waynes låt med samme navn, og satt dem opp etter hyppighet. Resultatet fungerer like godt som litterært eksperiment som opplesningsstykke.

Choi tok seg også tid, mellom opptredenene sine, til å svare på noen spørsmål fra oss.

Les videre

Tekst og lyd #7

whyWHY?
Golden Tickets EP
Joyful Noise, 2013

Siden en gang på slutten av 2000-tallet har jeg digga folk-hop bandet Why?. Mye av grunnen er at tekstene til stadighet overrasker og gleder. Jeg kan vel ikke anbefale alle platene like helhjertet, men alt i alt tåler man mye for god tekstskriving.

I sammenheng med plata Mumps etc. fra 2012 fant brødrene Yoni og Joshia Wolf, som utgjør kjernen i bandet, ut at de skulle overraske noen av sine mest trofaste fans ved å lage låter om dem. De tok noen navn fra lista over folk som besøkte nettsidene deres mest, og stalka dem på sosiale medier, samla alt av info og laga låtene.

Les videre

Arenarock #3: Løfter i mørket

pat-benatarArenarocken er ikke forbeholdt menn. Nei, i denne sjangeren fikk nå og da også kvinner tømme sine emosjonelle ryggsekker over radiobølgene. Etter en liten tids avbrekk er vi tilbake med Arenarock og kortprosa-spalten! Og denne gangen er det Filmpolitiets Rune Håkonsen som har lånt stemme og norsk språk til Pat Benatar.

Rune er kjent i Norge som NRKs «go to guy» hver gang Dagsrevyen lager en sak om vold i videospill. Mindre kjent er det kanskje at han inngår i forlagets entourage, og bl.a. skal ta seg av vår redaksjonssekretær, katten Agnes Ravatn, og hennes mor mens undertegnede er ute på farten i sommer.

Les videre