Svindlands poetiske prosjekt

Av Sofus Greni

Før alt annet, tillat en polemisk anekdote: «Prøv å følge med ved hjelp av sansene mer enn med intellektet. De fleste av forfatterens assosiasjoner og sprang i skildringen forståes bedre av våkne sanser enn av skarpt intellekt».

Foto: Anna-Julia Granberg / Blunderbuss

Følgende råd står å lese Carl Hambros oversettelse av Historie av Claude Simon fra 1968. Claude Simon er en av de fremste representantene for den franske nyromanen. Nouveau roman, eller nyromanen, er et utflytende begrep. I grov forenkling kan en si at fokuset i nyromaner ofte er rettet mot å endre de representasjonsformene som preger den realistiske romanen (oppbygning, kausalt plot og karakterer), på bakgrunn av nye oppfatninger av mennesket og virkelighet, og en misnøye over fortellingenes og språkets tilsynelatende naturlighet.

Når Hambro foreslår å lese med sansene fremfor intellektet legger han til grunn for å tenke språket og litteraturen på en litt annen måte. Jeg forstår utsagnet som å en oppfordring til å legge vekk sine rådene forestillinger om litteraturen, og heller imøtegå de betydninger verket kommuniserer med sin fulle menneskelighet. Med andre ord, om man plutselig føler seg forvirret i et poetisk krumspring, vær vaktsom! Om forvirringen beror på at verket bryter med våre vaner, vår logikk, våre betydningsstrukturer i vårt institusjonaliserte språksystem, så ikke avskriv verket – avskriv vanen. Ta forvirringen på alvor. Les setningen med sansenes logikk, ikke logikkens, og la de nye betydningene skylle inn. Om man er heldig vil det i det samme følge en ny erfaring av verden. Når disse erfaringene trer frem, dvel i dem. Ikke sett dem opp mot en større horisont. Ikke skriv inn samtidens politiske trender i verket. Vær fri for intellektets reduserende systematikk. Dette må være vår poetikk i møte med Frederik Svindlands forfatterskap. 

Fortsett å lese «Svindlands poetiske prosjekt»

Å ønske seg et ekkokammer til jul

Kjære Etiker. Aps innvandringspolitiske talsmann Masud Gharakhani er blitt et samtaleemne blant lærerne på skolen jeg jobber på. Han har foreslått at leirskole for alle elever bør være obligatorisk, og jeg er helt enig. Jeg ser hvor viktig leirskolen er for å integrere minoritetselever. Jeg mener også at det bør være obligatorisk å stille opp i 17. mai-tog og felles gym og svømming for jenter og gutter. Det som er vanskelig, er at slike spørsmål hele tiden blir brukt i politiske spill. Vi ser tendenser til overordnete diskusjoner, der respekt for religionsutøvelse settes opp mot samfunnets behov for integrering, foreldres rettigheter opp mot barns rettigheter også videre. Men på personalrommet på skolen blir det sterkt forenklet: Man blir en av dem som liker Gharakhani (som igjen skal bety at man liker Sylvi Listhaug). Derfor ønsker jeg mer etikk og mindre politikk når det kommer til barns skoleplikter. Jeg drømmer om et mer «nøytralt» etisk rom, der det er lov å si at noen verdier er viktigere enn andre, og at noens rettigheter skal ha forrang for andres. Finnes det etiske standarder som kan kaste lys inn i disse debattene? Dette ville gjort hverdagen min lettere, når jeg blant annet skal begrunne for foreldre hvorfor jeg er streng på at datteren deres skal delta på aktiviteter sammen med gutter.
Hilsen frøken

Fortsett å lese «Å ønske seg et ekkokammer til jul»

Nachossamtalen – Brødet og Eselet

Brødet og Eselet – alias Gunnar Wærness og Henrik Skotte – er ute med sin første langspiller, Del likt. Dermed har et mangslungent prosjekt også manifestert seg i form av en påkostet utgivelse på et veletablert forlag. Med på kjøpet følger dessuten seksten sanger som kan lyttes til i alle strømmetjenester, og duen står stadig på farten med kofferten full av instrumenter og rare kostymer for å holde showet sitt gående på litterære scener rundt omkring. Brødet og Eselet er unike i norsk sammenheng, og et mye brukt ord for å beskrive dem i ymse festivalprogrammer, er nettopp … ubeskrivelige. Hvor kommer de fra? Hva vil de oss? Vi tok en prat med Gunnar og Henrik over en sølete tallerken nachos og noen øl, en mørk og iskald vinterkveld somewhere i Trondheim.

BT: Damon Albarn i Blur har sagt at alle rockestjerner før eller senere blir til tegneseriefigurer. Han startet Gorillaz for å komme det i forkjøpet. Denne karaktergreia finner vi jo igjen hos dere også?
B&E: Det er utrolig mye rollespill i populærkulturen. Rundt hvem som er rockeartister, og hvordan folk dramatiserer forholdet mellom, for eksempel, Mick Jagger og Keith Richards. De utallige mytene og fan-mytologiene … her er det mye mat! Hvor teatralsk er ikke rock, egentlig? Enten de har på seg dongeribukse eller kjører full maske som Kiss – at folk går med på det er egentlig helt utrolig! Puddelheavyen ble jo sett på som maskulin og tøff. Menn i tights …

Fortsett å lese «Nachossamtalen – Brødet og Eselet»

Moralisten er her!

Som de åndsmennesker vi er, fordriver dette forlagets redaktører store deler av fredagen med grevet trygt forskanset bak Morgenbladets trykkferske sider, med særlig spenning knyttet til husetikeren Trond Berg Eriksens svar på den aktuelle ukens foreliggende spørsmål. Ikke sjelden har vi nikket megetsigende, eller dyttet avisen over frokostbordet for å vise våre partnere noe vi syntes var spesielt poengtert eller klokt formulert.

Det var derfor med skuffelse, og tilløp til sjokk, vi leste svaret som fremkom i avisen 24. november i år, hvor en eldre, seksuelt innpåsliten foreleser ble tatt i forsvar av Etikeren, som tydeligvis finner det viktigere å respektere fortidens normer enn unge studenters intimgrenser. Det har overrasket oss at svaret så langt bare har utløst to motsvar, begge fra folk i universitetsmiljøet som befinner seg i en slik posisjon at spørsmålene rundt hva en merittert professor kan tillate seg og ikke, er sentrale for dem. Den første, Gro Grytli Mostuen, svarte Etikeren på en glimrende måte da hun foreslo hva han burde ha sagt. Vi kunne ikke sagt det bedre selv. Hun setter fingeren på hva Etikeren kunne ha bidratt med, i stedet for å henfalle til et rørete forsvar av seg selv og sine likesinnede.

Fortsett å lese «Moralisten er her!»

Sommerliste

Sommerlista

Forlaget Beijing Trondheims sommerliste er klar! Thalia Field dikter om duer, Leah Umansky lar seg inspirere av Game of Thrones, Brødet og Eselet kler seg ut som Prøysen og Tore E. Reisch disker opp med en sommermeny Tina Nordström bare kan drømme om! Enten du heier på Brasil, England eller tror «VM» er en forkortelse for vannmelon – med våre ferske utgivelser sikrer du deg det kulturelle alibiet mellom slagene. Husk å få med deg våre hendige, strandvennlige chapbøker før du går til gate. Bestilling skjer via vårt kontaktskjema. Hele sommerllista kan du lese her.

Amiri Baraka (1934–2014)

I går døde en av Amerikas fremste og viktigste poeter, Amiri Baraka. Baraka, som har gjestet Norge flere ganger, har skrevet om og vært i frontlinja for sosial og litterær utvikling i USA fra 50-tallet og frem til i dag. Tidlig i karrieren var han tilknyttet det vi i dag kaller Beat-bevegelsen, men hadde samtidig en fot i den første New York School-grupperingen før han på starten av 70-tallet ble en av de viktigste litterære stemmene for den nye venstreradikale afroamerikanske borgerrettsbevegelsen.

Nord-Amerika har mistet en av sine viktigste poetiske stemmer, og i Beijing Trondheim tar vi i dag av oss bereten, senker knyttneven og sier takk for et viktig og stildefinerende forfatterskap.

Til minne gir vi dere to av høydepunktene fra karreieren, slik redaksjonen ser det. Først en opplesning hentet fra Ron Manns film Poetry in Motion fra 1982:

… og til slutt et utdrag fra debutsamlingen Preface to a Twenty Volume Suicide Note fra 1961.

Juleverksted og boklansering

På bildet kan du se Knoll og Tott i full gang med å planlegge julens første sprell.

Vi inviterer til lansering av Markus Lanttos første bokutgivelse, Non sum pisces, på Babel visningsrom onsdag 18. desember fra kl. 19. Samtidig benytter vi sjansen til å gjenoppvekke et av barndommens mest gledesfylte ritualer, juleverkstedet. Boken vil selges uinnbundet med medfølgende nål og tråd, og Lantto vil selv stå for syundervisningen. Kom og bind sammen din egen bok, og sy julen inn med forlagets hjemmelagde gløgg, pepperkaker og julemusikk – bli slektas store vinner på julaften med selvsydde bøker under treet! Ta også gjerne med egne tekster som du kan sy sammen når teknikken begynner å sitte i fingrene. Det sies at få var til stede på den første konserten til Sex Pistols i 1976, men at nesten samtlige gikk hjem og startet band etterpå – vi blir ikke overrasket om et flertall av de fremmøtte kommende onsdag går hjem og starter forlag. I så fall vil vi i fremtiden kunne lese wikipedia-artikler om juleverkstedet som forandret forlagsbransjen. Tør du ta sjansen på å gå glipp av denne begivenheten? Gratis inngang og salg av bøker til kr. 50,- pr stk.

Tor Ulven 60

Tor Ulven debuterte i 1977 med diktsamlingen I skyggen av urfuglen, og ga senere ut ti bøker i ulike sjangre, medregnet Stein og speil. Mixtum compositum, fra 1995. Utgitt posthumt. For Ulven døde i 1995, det er en del av historien, ikke mer enn 42 år gammel. Uten Ulven ble samtiden en distinkt stemme fattigere – men Ulven etterlot oss samtidig en solid litterær arv, et forfatterskap som i sin helhet stadig er i nær dialog med nye generasjoner skrivende, ikke minst i egenskap av Samlede dikt og Prosa i samling – de to monumentale utgivelsene som daglig går i skyttel ut og inn av bokhyller i norske hus og hytter. I dag ville Tor Ulven fylt 60 år. Vi har i den anledning fått David Aasen, Asbjørn Stenmark og Ole Robert Sunde til å fortelle litt om sine Ulven-favoritter. Gratulerer med dagen, Tor!

Fortsett å lese «Tor Ulven 60»

Det blir bra

Det har vært tyst fra forlagets tidsskriftavdeling en stund, men vi kan nå bringe følgende forsikring fra bladets redaksjonssekretær, katten Agnes Ravatn, her foreviget i et tenksomt øyeblikk under språkvask (eventuelt språkdask) onsdag kveld: – Tidsskriftet er i rute, og alle katter kan glede seg til en egen avdeling viet tunfisken, samt en grundig slakt av Terje Thorsens Jeg var bikkja til Frank. Neida. Detaljene skal vi ennå holde litt på, men at det kommer til å bli bra, det kan vi love med poten på hjertet og kors på halen. Og de som fikk med seg vårens Æ Å sitter muligens på noen hint. Agnes krummer værhårene lurt. Forøvrig meldes det at redaksjonen arbeidet til langt på natt, og så iherdig at ingen fikk med seg hvem som vant Nordisk Råds Litteraturpris eller hvordan det egentlig gikk med de listene til Sylvi Listhaug. Vi regner med at det er til det beste for alle parter, og gleder oss til å komme tilbake med flere lekkasjer i nær fremtid.