Arenarock #1: Telegrafvägen

Dere tenkte vel ikke at det kunne skjule seg noe i den musikkhistoriske vollgraven vi kaller arenarock? Av og til er det godt å bli overrasket! I denne spalten vil vi gjerne at du skal få et nytt blikk på de lange bilturene i barndommen da far var DJ hele veien til dyreparken i Kristiansand. Hadde du lyttet litt nærmere, i stedet for å peise på med Metallica på discmanen din, ville du trolig ha oppdaget at bak et teppe av generisk klang og utvannet pubrock, lå en litterær skattekiste som bare ventet på å bli åpnet. Ennå ikke overbevist? Beijing Trondheim hjelper deg med å gjøre bilferieminnene søtere, og gir far oppreisning for hans standhaftighet i møte med motstanden fra baksetet. Vi får kyndige fagfolk til å trekke fram litteraturen fra arenarocken og servere den til deg som ørebalsam i form av kortprosa. I dag: Markus Lantto foredler Dire Straits.

Lantto er trondheimsbasert kunstner og forfatter. Beijing Trondheim planlegger en utgivelse i samarbeid med Markus mot juletider, men mer vil vi ikke si om den saken. Derimot har han en glimrende utstilling for tiden på Heimdal Kunstforening, som han har kalt Zeus slår løs murstein og velter søppelbøtter. Den er definitivt verdt den korte bussturen fra midtbyen.

Låta som Markus Lantto her har åpnet opp for dere er Dire Straits sin Telegraph Road – åpningssporet fra plata «Love Over Gold» (1982). Her får dere først Markus sin fire år gamle versjon, opprinnelig brukt i forbindelse med utstillingen Du er den snilleste svenske jeg kjenner på Galleri Babel i 2009.

Deretter kan dere høre originalen, som Mark Knopfler skal ha skrevet i et rush av inspirasjon utløst av en lang biltur med Hamsuns Markens grøde på innerlomma.

Publisert
Kategorisert som Arenarock